
Nok en trist kveld for demokratiet i Drammen
KOMMENTAR: Etter tirsdagens kommunestyremøte i Drammen følte jeg
virkelig at jeg hadde behov for en «time out», før jeg satte meg ned foran
tastaturet for å skrive en kommentar om det jeg opplevde i løpet av det det fem
og en halv time lange møtet.
Jeg var nødt til å få litt avstand fra det jeg hadde sett og
hørt. Det er tydeligvis ikke måte på hvor langt ned i søla
kommunestyrerepresentantene i Drammen klarer å rote seg selv. Jeg trodde
kanskje at jeg skulle bli litt mildere stemt etter å ha fått inntrykkene fra
møtet noe på avstand, men slik er det ikke blitt.
Nok en gang var det pinlig å overvære et kommunestyremøte i
Drammen.
Unødig hard ordbruk, spydigheter og ironisering overfor
politiske motstanderes standpunkter, er tydeligvis mye viktigere enn å snakke
sak og finne gode løsninger for innbyggerne. Og ingen må prøve seg på å vri det
til at årsaken til dette giftige miljøet ligger for eksempel bare hos et parti.
Her må absolutt alle gå i seg selv, selv om det selvfølgelig er noen som er
«flinkere» til å dra debattene ned i søla enn andre. (Ingen nevnt, ingen glemt)
Burde selvfølgelig vært enkelt for dem som kom med de hardeste utfallene å beklage sine uttalelser
Hvordan debattnivået i kommunestyret i Drammen er blitt så
giftig, som vi nok en gang fikk demonstrert på tirsdag kveld, kan etter min
mening ikke bare ha med politiske motsetninger å gjøre. Jeg finner ikke noe
annet svar på dette spørsmålet enn at det også må ligge både gamle og nye
personlige antipatier til grunn. Hva skulle det ellers være som gjør at det
ikke er mulig å holde debatten innenfor normal folkeskikk og debattkultur.
Hvorfor klarer ikke representantene å heve seg over personlige antipatier og
sympatier, og snakke om de politiske løsningene som vil gjøre Drammen til et
bedre sted å leve og bo i.
Når skal kommunepolitikerne i Drammen skjønne at hver enkelt
av dem ikke er valgt inn i folkevalgte organer for å vinne over hverandre, men
sammen gjøre leveårene for innbyggerne bedre?
Det finnes ingen enkle politiske løsninger hverken på
spørsmålet om bompenger, tiggerproblematikken eller leie av private
omsorgstilbud for syke og elder. Ingen av disse viktige politiske debattene
løses imidlertid gjennom enda større polarisering og mistenkeliggjøring av
hverandres motiver.
I saken om det såkalte Villa Skaar-møtet, der enkelte
representanter fra det daværende borgerlige flertallet diskuterte pris på
eventuelle kjøp av tjenester, og som kontrollutvalget i kommunen fant helt i
orden, burde det selvfølgelig vært enkelt for dem som kom med de hardeste
utfallene i den striden å beklage sine uttalelser. Men slik er tydeligvis så
langt fra tankegangen i Drammenpolitikken som det går an å komme.
Vi har nettopp vært igjennom en valgkamp på riksplan. Et av
de bildene, som er blitt et symbol på denne valgkampen, er da Jonas Gahr Støre
og Sylvi Listhaug gir hverandre en klem etter en hard , men fair politisk duell
mellom dem.
Det går altså an å være dørgende politisk uenige , men å
oppføre seg som folk. Det er demokrati det!