Kommunene står i frontlinjen, men får stadig trangere rammer

MENINGER: Det bør være bred enighet om at offentlig sektor må gjennom en storstilt omstilling. Spørsmålet er hvordan. Stortinget må vise vei.

Kamp om arbeidskraften i et aldrende Norge

Vi må erkjenne at de økonomiske forutsetningene for å løse samfunnsutfordringene blir strammere. Vi møter en kombinasjon av aldrende befolkning, flere i utenforskap, økende helse- og velferdskostnader, og store utgifter til forsvar, klima og infrastruktur. Perspektivmeldingen 2024 slår fast at det vil bli «kamp om arbeidskraften» framover særlig innen helse, omsorg, forsvar og energiomstilling, samtidig som færre unge er i yrkesaktiv alder. Norge vil få om lag 700 000 flere over 67 år de neste tiårene, mens den yrkesaktive delen av befolkningen står på stedet hvil.

En rik stat, men stadig flere fattige kommuner og fylkeskommuner

Statens budsjetter vil vokse kraftig, men prognosen er at kommunesektoren ikke styrkes. Vi har en rik stat, men stadig flere fattige kommuner og fylkeskommuner. Kommunesektoren hadde i fjor et samlet underskudd på 15 milliarder kroner, og 26 kommuner står allerede på ROBEK-listen. KLP anslår at 50–60 kommuner kan være på listen i 2025, og at tallet kan nærme seg 100 i 2027. ROBEK betyr at kommunene settes under statlig administrasjon.

Norge har i mange ti-år kjøpt seg fri fra omstilling med oljepenger. Det er ikke bærekraftig, og nå pøses det årlig nær 500 milliarder oljefondkroner inn i statsbudsjettet. Arbeidskraftmangelen vil bite seg fast i helse- og omsorgssektoren, samtidig som innbyggernes forventninger til kvalitet i tjenestene forblir høye. Energi- og klimapolitikken krever enorme investeringer. Forsvar og beredskap må prioriteres betydelig i mange år fremover.

Staten vokser, kommunene presses og effektiviseringen uteblir

Styringstrykket fra staten er høyt, og det kommer stadig nye utredninger og lovforslag. Et aktuelt eksempel nå er høringen om ny kulturminnelov. Den griper tungt inn i lokaldemokratiet, forsterker spenningene mellom kommuner og fylkeskommuner og bygger på svake økonomiske analyser. Selv om utredningsinstruksen krever vurdering av konsekvenser for kommunal sektor, sikrer den ikke at lokaldemokratiske hensyn veier tungt nok. Det som virker positivt nasjonalt, kan i praksis svekke lokalsamfunn og lokaldemokratiet.

Samtidig ser vi at staten eser ut med om lag 70 direktorater og en omfattende forvaltning, mens kommunene, som leverer velferdstjenestene, får stadig trangere rammer. Perspektivmeldingen peker på utfordringene, men gir ikke svaret på hvordan vi faktisk kan organisere offentlig sektor mer effektivt. Den peker på fjellene i horisonten, men gir oss verken kartet eller motoren vi trenger for å komme dit.

I årene fremover skal Norge også bruke betydelig mer penger på forsvar og beredskap. Det er en del av det helhetlige bildet som fører til økonomisk press i kommunene. Samtidig peker forskningssjef Lars Borge ved Senter for økonomisk forskning på at det finnes et betydelig potensial for å drive mer effektivt innenfor dagens rammer. Et arbeid han har ledet på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, viser at kommunene i snitt kan redusere kostnadene med 20 prosent, uten å kutte i tjenestetilbudet, dersom de organiserer barnehager, skoler og eldreomsorg på en bedre måte. Staten kan bidra til en start i riktig retning ved å fjerne detaljerte regler om bemanning i barnehager og skoler. Da kan ressursene flyttes dit behovet øker mest, som i eldreomsorgen.

Kommunesektoren må styrkes, ikke svekkes

Kommunene og fylkeskommunene står i frontlinjen. Det er her barna får utdanning, de eldre sin omsorg, og de som trenger hjelp får hjelp. Skal vi lykkes med omstillingen Norge står foran, må kommunesektoren styrkes, ikke svekkes. Hender og hoder må flyttes dit de trengs mest.

Vi må stille det store spørsmålet: Er vi klare for en reell omstilling der vi investerer i kunnskap, bruker teknologi klokt, frigjør arbeidskraft og bygger nye verdikjeder?

Det er ikke nok å advare mot fremtiden. Nå må vi vise veien til den. Kommunesektoren har erfaringene, nærheten til innbyggerne og viljen til endring. Skal Norge lykkes, må vi slippe løs denne kraften. For vi kommer til å gå tom for hender før vi går tom for penger og da handler omstilling om å bruke både hoder og hender på de viktigste oppgavene.

Omstillingen vil komme. Spørsmålet er om vi tar styringen selv, eller lar den overkjøre oss. Valget bør være enkelt.