
Må ikke bagatellisere den lave valgdeltagelsen i Drammen
KOMMENTAR: At den meget lave valgdeltagelsen på Fjell (vel 33 prosent) i
Drammen kommune dessverre er den eneste valgnyheten fra vårt område som har
nådd opp i riksmediene, er ikke noe å være stolt av for innbyggerne i Drammen.
Jeg har tidligere betegnet en valgdeltagelse på litt i overkant av 55 prosent
som en demokratisk katastrofe. Jeg står fortsatt fast på dette, og blir en
smule matt når jeg nå ser at enkelte sterke stemmer i drammenssamfunnet , etter
min mening, forsøker å bagatellisere dette, ved blant annet å hevde, at den
katastrofale lave valgdeltagelsen på Fjell ikke er noe å være bekymre for,
fordi bydelen tradisjonelt har hatt en meget lav oppmøteprosent. Altså, slik
jeg leser det, at det ikke er noe nytt i år at beboerne på Fjell ikke stemmer.
Mon det!
Å gi opp å få innbyggerne på Fjell til å møte opp ved
stemmeurnene er i hvert fall ikke løsningen. At valgdeltagelsen i stemmekrets Mjøndalen bare var på vel
53 prosent, mens det i nabobydelen Konnerud var en fremmøteprosent på vel 67
prosent, sier vel mye om hvor delt den nye store kommunen er når det gjelder
hvordan innbyggerne ser på viktigheten av lokaldemokratiet.
Årsaken til den
meget lave valgdeltagelsen i den gamle arbeiderbastionen Mjøndalen, henger
trolig fortsatt noe sammen med striden om kommunesammenslåingen, mens
Konnerudbeboerne tydeligvis ikke er ute etter å straffe lokalpolitikerne på samme
måte, selv etter en opprivende debatt om nedleggelse av Fredholt sykehjem og
uten en ny debatt om en dyr Konnerudnedføring.
Fjell, Mjøndalen og Konnerud er alle tre eksempler på ulike
årsaker til at valgdeltagelsen i Drammen ble som den ble, og viser at Kjell
Arne Hermansens og hans nye borgerlige flertall i kommunen ikke bare må innfri
sine løfter om bedring i enkeltområder i Drammen, som eldrepolitikk og
utfordringer i skolen, men like mye må tenke på hvordan de skal gjenopprette
innbyggernes tillit til det politiske systemet i hele Drammen. Selvfølgelig
skjer dette først og fremst gjennom vedtak i enkeltsaker som er viktige for
folk flest, men det skjer kanskje vel så mye gjennom den generelle og daglige
kommunikasjonen mellom politikerne og innbyggerne.
God kommunikasjon, åpenhet, tilgjengelighet og troverdighet
er fire viktige stikkord i denne sammenheng. Forklaring skaper økt forståelse, ikke nødvendigvis enighet,
men er første steget på å skape større tillit mellom innbyggerne og
politikerne.
Jeg synes ellers Kjell Arne Hermansen har starter godt ved å
være tydelig på hvorfor de fire samarbeidspartiene ikke ønsker å ha med seg
Partiet Sentrum i sitt borgerlige flertall. Partiets førstekandidat, Sajid Mukhtar, noe merkelige
opptreden og uttalelser, etter at det ble klart at Partiet Sentrum ikke ble
noen partnere i en borgerlig flertallsblokk i Drammen, viser etter min mening
med all tydelighet at hverken Mukhtar eller Partiet Sentrum i Drammen er modne
nok til å ta på seg det ansvaret det er å være en stabil partner i en
flertallskonstellasjon i Drammenspolitikken.
Påtroppende ordførerkandidats Kjell Arne Hermansens
forklaring om at de tre andre partiene ikke kjente hverken førstekandidaten
eller Partiet Sentrum godt nok til å inngå et forpliktende samarbeid, viste seg
raskt å holde stikk.
Å
utelukkende søke samarbeid av taktiske/valgtekniske grunner, slik Sajid
Mukhtar skriver i sitt innlegg her i DRm24, tyder på at han og hans parti ikke
har forstått hva som har vært noen av de største problemene i drammenspolitikken i de siste fire årene