NAV-garanti: En papirsikkerhet utleiere ikke har råd til

MENINGER: En utleier trodde hun gjorde alt riktig. Hun hadde brukt rundt 600 000 kroner på å pusse opp leiligheten, gjennomført visning og fått en leietaker med NAV-garanti. Det skulle gi trygghet.

I stedet fikk hun et mareritt. Kort tid etter innflytting var hverdagen preget av støy, rus og ødeleggelser. Politiet rykket ut flere ganger. Da leietakeren til slutt ble kastet ut, var leiligheten rasert. Dører var knust, skap ødelagt og installasjoner revet løs. Regningen ble i praksis hennes alene.

NAV utbetalte 30 000 kroner, som i hovedsak dekket deler av ubetalt husleie. Skadene ble ikke dekket.

Dette er dessverre ikke en enkelthistorie blant våre medlemmer. Det er et varsko om en ordning som ikke fungerer slik mange tror.

Vi i Huseierne mener det er på tide å være ærlige: NAV-garantien er ikke et reelt alternativ til depositum. Et depositum er midler som faktisk er tilgjengelige hvis noe går galt. NAV-garantien er derimot en skjønnsmessig ordning med begrensninger, forbehold og tidkrevende prosesser. Den dekker ofte mindre enn utleier har grunn til å forvente, og i mange tilfeller ikke det som gir de største tapene, nemlig skader på boligen. Likevel oppfattes den som en trygg løsning. Det er den ikke.

I praksis skyves risikoen over på private utleiere. Når garantien ikke strekker til, er det ikke systemet som tar belastningen, men den enkelte boligeier. For mange gjelder dette folk med én utleiebolig og betydelig gjeld.

Tap på titusener eller hundretusener av kroner kan få store konsekvenser. Utfordringen stopper ikke der. Også depositumet er ofte for lavt til å dekke større skader. Det vanlige er depositum tilsvarende tre måneders husleie, som dekker noe utestående leie, men sjelden omfattende ødeleggelser. Resultatet er at utleier i realiteten sitter igjen med en betydelig risiko, selv når alt er gjort etter boken. Samtidig har det vokst frem forsikringsbaserte garantiordninger som et alternativ. De gir ofte høyere dekning og mer forutsigbare vilkår. De er ikke uten begrensninger, men viser at det er mulig å lage ordninger som faktisk fungerer som sikkerhet.

Konsekvensene av dagens ordning er likevel tydelige. Når risikoen oppleves som for høy, sier flere utleiere nei til NAV-garanti. Ikke fordi de ikke ønsker å bidra til et inkluderende leiemarked, men fordi de ikke har økonomi til å ta risikoen.

Da blir resultatet færre tilgjengelige boliger for dem som trenger det mest. Det mest problematiske er kanskje at mange utleiere tar beslutninger basert på en trygghet som i praksis ikke er der.

Først når noe går galt, blir realiteten synlig. Da er det for sent. Vi i Huseierne mener det nå er behov for en tydelig avklaring. Enten må NAV-garantien styrkes, med bedre dekning også for skader, raskere utbetaling og mer forutsigbare vilkår. Eller så må det kommuniseres klart hva ordningen faktisk er: en begrenset sikkerhet hvor utleier bærer en betydelig del av risikoen.

I dag ber vi i praksis private utleiere om å ta en risiko som få profesjonelle aktører ville akseptert. Det er verken bærekraftig eller en god løsning for leiemarkedet.

Av
Monica Tennebø
Distriktsleder Huseierne, Buskerud