Nytt renseanlegg i Nordbykollen bør stoppes

Publisert 29.07.2026 - 14:50 Sist oppdatert 29.07.2026 - 14:52

MENINGER: Planene om det nye renseanlegget i Nordbykollen bør stoppes, ikke bare for den enorme kostnaden til fylkets innbyggere men også den store risikofaktoren, som overhodet ingen nevner noe om.

Når et sånt anlegg ryker, er det ikke som et lite lokalt anlegg. Det er hele regionens kloakk på en gang. Dette er den risikoen som nesten ikke snakkes om i prosjektpresentasjonene.

1. Hva skjer i praksis - time for time

Et renseanlegg må gå 24/7. Det er krav i forurensningsloven: Spillvann (kloakk) skal ledes bort og renses kontinuerlig 24 timer i døgnet.

Når Nordbykollen stopper - strømbrudd, brann i fjellhall, H2S-alarm som evakuerer hele bemanningen, ras i adkomsttunnel, eller havari på pumpestasjonene fra Mjøndalen - så skjer dette:

Minutt 0-30: Bassengene inne i fjellet fylles opp. Det er nesten ingen buffer. Et anlegg for 260 000 pe har ca 6 500 m³/time som kommer inn. På en halvtime er det 3 250 m³ med råkloakk som ikke har noe sted å gå.

Etter 30-60 min: Nødoverløp åpner automatisk. Det er påbudt. Da går urenset kloakk rett ut i Drammensfjorden via den nye dypvannsledningen på 70-80m. Formelt heter det "nødutslipp", i praksis er det dass, toalettpapir, fett og bakterier rett i fjorden.

Etter 2-6 timer: Pumpestasjonene i Mjøndalen, Muusøya, Lier og Asker må også slippe ut der de står, for de får ikke pumpet videre til fjellet. Da får du overløp flere steder samtidig - både i fjorden og i Drammenselva.

Konsekvensen kjenner du fra før: Endret værmønster med konsekvenser for kloakkutslipp, overløp og lekkasjer kan føre til at sjøer og fjorder blir forurenset med uønskede mikroorganismer. Badesteder må stenges, det blir badeforbud, fisk dør av oksygensvinn, og kommunen bryter utslippstillatelsen og EU-direktivet på dag én. Statsforvalteren kan gi dagbøter.

2. Hvorfor fjell er ekstra sårbart

Et anlegg i dagen kan du kjøre inn en mobil pumpe og en dieselgenerator med lastebil på 30 minutter. I fjell:

• Ventilasjon: Uten strøm stopper all ventilasjon. H2S og metan hoper seg opp. Ingen får gå inn igjen før det er gassfritt. Det kan ta timer/døgn.

• Adkomst: Én tunnel inn = én flaskehals. Er den sperret av brann, røyk eller ras, kommer hverken brannvesen eller drift inn.

• Avhengighet av pumper: Alt avløp fra Mjøndalen og Muusøya må løftes med pumper til Nordbykollen. Ryker strømmen i Kobbervikdalen, ryker hele systemet.

Et åpent anlegg har også risiko, men du har fortsatt 2 andre anlegg som renser hvis ett havarerer. Her har du single point of failure for 3 kommuner.

3. Sikkerhet og sabotasje - det ingen vil si høyt

Et fjellanlegg er bedre beskyttet mot en tilfeldig drone eller hærverk enn et åpent anlegg. Det er sant. Men for en aktør som vil ramme kritisk infrastruktur, er det et drømmemål:

• Spreng én pumpestasjon eller strømtilførsel i Kobbervikdalen, så står 260 000 mennesker uten rensing i uker.

• Du trenger ikke inn i selve fjellet. Det holder å slå ut overføringsledningene i fjorden fra Asker/Lier.

Forsvaret kaller dette "kaskade-effekt". Jo større og mer sentralisert, jo større konsekvens når det først treffer.

Konklusjon sikkerhetsmessig

Kommunen selger fjell som "tryggest" - og det er riktig hvis du tenker på lukt, støy og beskyttelse mot vær. Hvis du tenker beredskap og totalforsvar, er konklusjonen motsatt:

4 små anlegg = Du mister 25% kapasitet ved havari. 1 stort fjellanlegg = du mister 100% kapasitet ved havari.

Det er grunnen til at bl.a. Oslo fortsatt beholder to store renseanlegg (VEAS og Bekkelaget) i stedet for å samle alt ett sted, og at IVAR på Jæren selv med fjellanlegg har enorme nødoverløpsbassenger.

Spørsmålet du bør stille politikerne i Drammen er ikke "hva koster det å bygge", men: "Hvor mange timer med urenset utslipp i Drammensfjorden tåler vi ved full stans, og hvor er reserve-løsningen?"

Av
Trond Sydtskow
Leder, Dni Buskerud og Drammen