SJAKK FORENER: Åtte år gamle Alexander har allerede fått venner i Hokksund. Her sammen med mamma Marianna Roshchenko (37) og ordfører Knut Kvale.

Fra Kiev til Hokksund med to tomme hender

Mor og sønn kan se tilbake på en strabasiøs reise fra Ukraina - nå trygt plassert hos venner i Gamle-Hokksund.

Publisert Sist oppdatert

HOKKSUND/UKRAINA: Tirsdag kveld var Marianna Roshchenko (37) og sønnen Alexander (8) med på Øvre Eiker kommunes samling for ukrainere som er bosatt i kommunen.

Og det var overraskende mange som dukket opp.

– Jeg visst ikke at vi hadde så mange i Øvre Eiker, sa ordfører Knut Kvale.

Sammen med kommunedirektør Trude Andresen, tok han imot de fastboende ukrainerne, men også noen som nylig har kommet til landet som flyktninger etter at Russland startet sine massive bombinger av landet.

Dro med en gang bombene falt

Marianna Roshchenko sønnen dro like etter at bombene begynte å smelle ikke langt fra der de bodde i Kiev. Sammen med mannen satte de seg i bilen og kjørte en lang og etter hver strabasiøs tur vestover. Turen skulle ta minst 28 timer for å nå venner de kunne overnatte hos. Men heller ikke her følte Marianna seg trygg, og familien valgte å kjøre mot den polske grensen.

På grensen ble de møtt av et kaos, men de fikk omsider hjelp til å komme seg videre til Danmark og så til Larvik med ferge. Herfra gikk turen til mottakssenteret i Råde hvor de måtte bli et par dager før de kunne reise til venner i Hokksund.

– Jeg sov nesten ikke noe i løpet av syv døgn og sønnen min var nærmest hysterisk redd, forteller hun til Eikernytt.no.

Måtte evakueres fra mottakssenteret

For selv om de visste de var trygge i Norge, ble det tøft da brannalarmen gikk på mottakssenteret og de måtte evakuere i bare undertøyet. Da ble plutselig situasjonen i Ukraina veldig nært igjen. Men verst av alt – ingen visste noe om hva de kunne gjøre og hvor lenge de måtte bli der.

Selv om Marianna og mannen er blant de mer privilegerte i Ukraina med gode jobber innen IT-bransjen, måtte de reise med kun det aller viktigste.

Hun fikk med seg papirene og litt penger, men alt av verdier og smykker ligger hjemme i leiligheten. Dette er ting hun ikke forventer å se igjen.

– Gutten min trenger skolegang og stabilitet. Det håper jeg vi kan få her i Hokksund. Men jeg vet ikke hvor lenge vi kan bo hos våre venner her. De har jo egne barn og det er ikke bare å ta imot oss, sier hun.

Vil hjem til et normalt liv

Mest av alt vil hun hjem til ektemannen og et normalt liv, men det vet hun er umulig i nåværende situasjon. Om hun i det hele tatt kan reise tilbake er høyst usikkert, og hva som møter henne og sønnen er like usikkert den dagen det måtte skje.

Ett av målene til kommunen med tirsdagens samling, var å skaffe seg en oversikt over hvor mange med bakgrunn i Ukraina som bor i kommunen og om det var mulig å få til et nettverk der de kan bistå hverandre.

Det var også flere på møtet som nylig hadde ankommet Hokksund og som venter på et mer permanent sted å bo.

– Det er viktig at vi blir kjent med hverandre og at de blir bedre kjent med kommunen og hva vi kan bidra med, sier Knut Kvale.

Han har fortsatt ikke full oversikt over antall boliger som er tilgjengelig for denne gruppen flyktninger, og Kvale utelukker ikke at de må spørre innbyggerne om hjelp til å huse folk fra Ukraina - om strømmen av flyktninger fortsetter i samme tempo.

Powered by Labrador CMS