- KAN IKKE NEKTE OSS: Nasir Gondal, styremedlem og frontfigur i Drammen Moské, mener det ikke foreligger noen avtale med kommunen som hindrer menigheten i å kringkaste bønneropet ut i offentligheten.
- KAN IKKE NEKTE OSS: Nasir Gondal, styremedlem og frontfigur i Drammen Moské, mener det ikke foreligger noen avtale med kommunen som hindrer menigheten i å kringkaste bønneropet ut i offentligheten.

- Vil ha bønnerop fem ganger om dagen hvis vi kan

Det hersker full forvirring om hvorvidt det eksisterer en avtale som innebærer at moskeen på Fjell måtte forplikte seg til å avstå fra bønnerop da de fikk klarsignal til bygging - og om denne er gyldig.

Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN/FJELL: Det har blåst hardt rundt veggene på moskeen øverst på Fjell den siste uka etter at menigheten vedtok at man ønsket å innføre offentlige bønnerop en gang i uka.

Så mye oppstandelse har det blitt, at moskeen overfor Dagsavisen Fremtiden forrige uke uttalte at de vurderer å utsette hele prosessen til bråket har lagt seg.

I et intervju med DRM24 etter dette, uttaler imidlertid Nasir Gondal, styremedlem i moskeén og SV-politiker i Drammen, at man ønsker å gå lenger enn de to minuttene det har vært snakk om én gang i uka til fredagsbønnen.

- Hvis dere hadde fått muligheten, ville dere hatt bønnerop hver dag og fem ganger om dagen?

- Ja hvis vi får lov, selvfølgelig kan vi praktisere det. Hvis myndighetene gir oss lov, hvorfor kan vi ikke fullføre drømmen vår, sier Gondal.

Ifølge Gondal er drømmen nettopp å bruke bønnetårnet til bønnerop.

- Men per i dag har vi ikke tenkt mer enn fredag, siden det er da flest kommer for å be.

- Men det kan bli mer etter hvert?

- Ja.

- Dere utelukker altså ikke at det kan bli mer enn bare fredag i fremtiden?

- Det skal vi se på, men det er litt tidlig enda, sier Gondal.

Mener det ikke finnes noen avtale

Ifølge Gondal eksisterer det ingen offisiell avtale inngått med kommunen som innskrenker moskeens muligheter til å praktisere offentlige bønnerop.

- Det er ingen som har skrevet en kontrakt eller avtale om at vi ikke kan ha bønnerop, sier han.

- Er ikke dette et politisk vedtak med en forutsetning dere måtte forholde dere til?

- Jeg tror ikke det, kanskje det har vært noen som har sagt noe uoffisielt, men jeg har aldri sett noen slik avtale eller noen papirer hvor dette står, sier Gondal.

- Skulle det være det, vil vi uansett ta opp saken med kommunen da dette er lenge siden. Det har skjedd mye forandringer på 30 år, sier Gondal, og viser til den lange tiden det tok før moskeen faktisk ble bygget.

Det er faktisk nærmere 40 år siden ideen om å bygge moské på Fjell først ble lansert på midten av 80-tallet. På 90-tallet ble saken formalisert gjennom søknader til kommunen. Etter mye frem og tilbake ble de endelige byggetillatelsene gitt på begynnelsen av 2000-tallet, men det var først i starten av 2020 at moskeen stod ferdig slik den er i dag.

Skulle ha bønnetårn med lys

Dialogprest og daglig leder i Kirkelig dialogsenter, Ivar Flaten, har vært prest i Fjell kirke siden 2006.

Han erindrer debatten den gang, og husker også at det ikke skulle forekomme bønnerop.

- Jeg husker at det ble planlagt og vist tegninger av en minaret med lyssignaler istedenfor lyd, sier Flaten til DRM24.

Så langt er det imidlertid ikke noe lys i minareten, og generalforsamlingen med moskeens medlemmer vedtok enstemmig å gå for bønnerop nylig.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">BØNNETÅRN:</span> Slik ser moskeen på Fjell ut, der den ligger over blokkbebyggelsen helt øverst i bydelen.</span>
BØNNETÅRN: Slik ser moskeen på Fjell ut, der den ligger over blokkbebyggelsen helt øverst i bydelen.

Mener avtale ble inngått i 2003

Høyres gruppeleder Fredrik Haaning, har også uttalt seg om bønnerop-saken, og viser til at Høyre ikke har konkludert etter noen sprikende uttalelser.

På spørsmål fra DRM24 om avtalen, uttaler Haaning at han ikke er sikker på om det er snakk om en muntlig eller skriftlig avtale.

- Vi har også lett i gamle saksdokumenter. Saken ble drøftet i forbindelse med fornyet byggesaksbehandling i 2016, men det foreligger ingen dokumentasjon fordi saken ikke ble behandlet politisk. Jeg husker ikke detaljene. Imidlertid var det politisk behandling i 2003 og det er vistnok da en slik avtale ble inngått. Dette var før min tid i bystyret, uttaler Haaning til DRM24.

DRM24 har bedt om innsyn i møtedokumentene fra bystyret som omhandler saken, men har foreløpig ikke fått utlevert dette av kommunen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">HAR LETT: </span>Fredrik Haaning (H) har lett i gamle saksdokumenter uten å komme til bunns i saken.</span>
HAR LETT: Fredrik Haaning (H) har lett i gamle saksdokumenter uten å komme til bunns i saken.

Tar opp saken i kommunestyret

Uavhengig av hva som er sagt eller gjort i drammenspolitikken historisk, vil et eventuelt nytt vedtak for eller mot bønnerop overstyre et gammelt.

Gruppeleder Ulf Erik Knudsen i Drammen Frp er blant de som har vist til den såkalte opprinnelige avtalen, hvor bønnerop angivelig skal ha vært en forutsetning at ikke skulle forekomme dersom man fikk tillatelse til å bygge moske.

Knudsen sendte forrige uke en henvendelse til ordføreren hvor han ber om at saken tas opp i kommunestyret for at politikerne kan ta stilling til bønneropene på nytt.

Fremskrittspartiet har forøvrig gått hardt ut mot forslaget om bønnerop etter at saken ble kjent, og ønsker å forby hele praksisen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">KRITISK:</span> Ulf Erik Knudsen (Frp) tar opp bønnerop-saken i kommunestyret.</span>
KRITISK: Ulf Erik Knudsen (Frp) tar opp bønnerop-saken i kommunestyret.
Powered by Labrador CMS