KALL TIL BØNN: Norsk-pakistanske Nasir Gondal, tidligere leder og nåværende styremedlem i Drammen Moské, demonstrerer bønneropet «adhan». Til vanlig er det imamen som utfører den islamske skikken.
KALL TIL BØNN: Norsk-pakistanske Nasir Gondal, tidligere leder og nåværende styremedlem i Drammen Moské, demonstrerer bønneropet «adhan». Til vanlig er det imamen som utfører den islamske skikken.

Derfor vil moskeen ha bønnerop:
- Islam er også norsk kultur. Nå vil vi fullføre drømmen

- Når de hører dette må folk tenke at det er muslimsk tid nå. Vi tror dette er veldig positivt for lokalmiljøet, sier representant for Drammen Moské og SV-politiker Nasir Gondal.

Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN/FJELL: DRM24 har besøkt moskeen på Fjell for å høre hvorfor det er så viktig å få praktisere bønneropet ut i offentligheten. Saken ble enstemmig vedtatt på en generalforsamling i moskeen forrige uke.

Det har verken praktiske hensikter eller er del av et komplott for å snikislamisere landet, ifølge Nasir Gondal. Styremedlemmet og SV-politikeren har akkurat ankommet Norge etter en tur i Tyrkia for å inspisere moskeens nye alter, en såkalt mihrab, som er under arbeid.

Da vi møter han ved moskeen har han akkurat avsluttet et intervju med TV2.

- Mange mener bønnerop er unødvendig, da fredagsbønnen er samme tid hver uke og muslimer flest har apper på telefonene sine som forteller dem når det er på tide å be?

- Det har ikke noe med det å gjøre. Bønneropet er en del av troen, en del av kulturen og en del av islam. Det var vår drøm å bygge en moské, og når den nå er ferdig med minareten vil vi fullføre drømmen ved å bruke den til bønnerop, sier Gondal.

Han mener det ikke er noen forskjell på kirkeklokker og bønneropet.

- Vi respekterer kirkeklokker og tenker at det er Guds lyd. Når folk hører bønneropet må folk tenke at det er muslimsk tid nå, og at det er noe positivt. Kirkeklokkene forstyrrer ikke oss, sier Gondal.

Rent praktisk innebærer kringkastingen av bønnerop at imamen vil rope/synge ut bønnen gjennom en mikrofon inne i moskeen, som er koblet til en høyttaler i bønnetårnet på taket.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">DE FEM BØNNETIDER: </span>Endrer seg sakte men sikkert på døgnet i forhold til når sola står opp og går ned. Tavlen viser på sekundet når det er på tide å knele mot Mekka - men dette er informasjon troende muslimer har på telefonen, forteller Nasir Gondal. Det er altså ikke en påminnelse om klokka som er årsaken til ønsket om offentlig bønnerop.</span>
DE FEM BØNNETIDER: Endrer seg sakte men sikkert på døgnet i forhold til når sola står opp og går ned. Tavlen viser på sekundet når det er på tide å knele mot Mekka - men dette er informasjon troende muslimer har på telefonen, forteller Nasir Gondal. Det er altså ikke en påminnelse om klokka som er årsaken til ønsket om offentlig bønnerop.

- En del av norsk kultur

Gondal mener at islam og islamske skikker også er en del av norsk kultur.

- Vi er en norsk moske med norske muslimer som er født i Norge. Vi er ikke en pakistansk moske. Det handler også om tilhørighet og at norske muslimer skal føle seg hjemme i Norge, sier Gondal.

Han sier at essensen i bønneropet er akkurat det samme som blir sagt i kristne bønner.

- Det betyr velkommen til å be og at gud er stor, sier Gondal.

- Vi har religionsfrihet og like rettigheter i Norge, og hvis det ikke er et problem, er til hinder eller plager andre, hvorfor kan ikke vi praktisere vår tro, spør Gondal.

- Positivt for lokalmiljøet

Ifølge Gondal er det 10-15 personer som deltar på alle de fem daglige bønnene i moskeen. På fredagsbønnen er det langt flere. Omlag 200 av moskeens 600 medlemmer er aktive og bruker moskeen.

- Vi roper bønnen fem ganger om dagen i moskeen uansett. Om det går lyd ut en dag er det en positiv utvikling og ikke et samfunnsproblem, sier Gondal.

- Dere er ikke redde for naboklager, det bor jo også mange ikke-muslimer i nærheten?

- Vi har ikke fått noen klager og har veldig god dialog med naboene og Fjell kirke. Uansett kommer det ikke til å være høyt. Vi tror dette vil være positivt for lokalmiljøet og integrering, sier Gondal.

- For muslimer?

- For alle. Muslimer er en del av Norge og dette er muslimsk tradisjon. Vi er ikke utlendinger, vi er nordmenn. Norge er et multikulturelt samfunn, og en hage ser bedre ut med blomster i flere farger, sier Gondal.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">TETT PÅ NABOLAGET:</span> En av de største blokkene på Fjell ligger rett over veien for moskeen og bønnetårnet, som er bygget helt øverst på Fjell. Den såkalte minareten stod ferdig for omlag to år siden da resten av moskeen var klar etter mange års bygging. Prislappen var 22 millioner og var i hovedsak finansiert av donasjoner fra menigheten.</span>
TETT PÅ NABOLAGET: En av de største blokkene på Fjell ligger rett over veien for moskeen og bønnetårnet, som er bygget helt øverst på Fjell. Den såkalte minareten stod ferdig for omlag to år siden da resten av moskeen var klar etter mange års bygging. Prislappen var 22 millioner og var i hovedsak finansiert av donasjoner fra menigheten.
Powered by Labrador CMS