Strid om nye kostholdsråd: 100 grunner til kritikk mot kostråd

– Integreringen av bærekraft i kostrådsanbefalingene har vært feilslått, og vi har minst 100 grunner til å være kritiske mot prosessen, uttaler MatPrat.

Publisert Sist oppdatert

NORGE: De nye nordiske kostrådsanbefalingene (NNR2023) er ferdigstilt, og bærekraft er for første gang innlemmet i anbefalingene om hva vi bør spise.

MatPrat har tatt aktivt del i høringsrundene, og har ved en rekke anledninger kritisert arbeidet med rapporten. Nå legger MatPrat frem en liste med 100 grunner til å stille spørsmål ved NNR-prosessen.

– Dette er veldig komplekse tema som kan være utfordrende for folk å sette seg inn i. Vi håper at lista gjør det lettere for befolkningen å forstå hva som er kritikkverdig ved hvordan rådene har blitt utarbeidet, sier Katrine Lekang, seniorrådgiver for bærekraftig matproduksjon i MatPrat.

Listen over 100 grunner omhandler blant annet at det er åpenbar mangel på bærekraftkompetanse i ekspertgruppen, interessekonflikter og bruk av en tankesmie med ideologisk tilnærming. Kritikken påpeker også manglende evne til å se helheten; i bakgrunnsartiklene på bærekraft beskrives husdyra som et ubetinget onde, skriver MatPrat i en pressemelding.

– Å styrke bærekraften i matsystemet er et utrolig viktig arbeid som står høyt på agendaen i det norske landbruket. Det er synd at prosessen med å integrere bærekraft i kostrådene har vært så dårlig. Vi risikerer at et faggrunnlag med svak vitenskapelig forankring ikke bare blir stående, men også blir brukt som grunnlag inn i andre prosesser.

– En bærekraftig utvikling er avhengig av samarbeid. For å oppnå det må vi kunne stole på at de faglige fundamentene står fjellstøtt og reflekter solid og objektiv forskning, avslutter Lekang.

Powered by Labrador CMS