
Strømsgodset har kjørt seg fast i egen fortelling
KOMMENTAR: Strømsgodset
befinner seg i en svært krevende tabellsituasjon. Den sportslige utviklingen
har stagnert, og det er ikke først og fremst trenerens feil. Det handler etter
min mening om klubbens overordnede valg og manglende evne til å fornye seg.
I flere år har
klubben solgt inn ideen om å være en utviklingsklubb. Det kan være et legitimt
prosjekt, men det er en misforståelse å tro at et sterkt eliteserielag
automatisk vokser ut av et akademi eller en talentfilosofi. For å lykkes må
unge spillere gradvis fases inn i et etablert og konkurransedyktig lagmiljø. I
Strømsgodset har balansen manglet. Man har satset på visjoner om fremtidens
talenter, men samtidig ikke prioritert det som faktisk skaper resultater her
og nå – en stabil og kvalitetssterk spillerstall.
Økonomiske
utfordringer har vært en gjentatt forklaring, men det er et svakt skjold. Mange
klubber med stramme budsjetter har likevel klart å bygge kontinuitet og tydelig
sportslig identitet. Strømsgodset har i stedet klamret seg fast til nostalgien
om gullårene, og brukt for mye energi på å tilfredsstille gamle sponsorer og
supportergrupper. Samtidig har de sportslige resultatene forvitret.
Ingen trener kan levere resultater dersom de strukturelle forholdene rundt laget ikke gir mulighet til stabilitet og sportslig løft.
Åtte
trenere på ti år er et symptom på en ledelse uten langsiktig plan. Hver trener
blir et plaster på et åpent sår, men problemet ligger dypere. Det er
klubbkulturen, styringen og den strategiske retningen som svikter.
Å
skylde på Dag-Eilev Fagermo nå blir derfor en avsporing. Ingen trener kan
levere resultater dersom de strukturelle forholdene rundt laget ikke gir
mulighet til stabilitet og sportslig løft.
Kanskje er det
derfor på tide at klubben må redefinere sin identitet. Strømsgodset må finne en
balansert modell der utvikling av unge spillere skjer parallelt med en tydelig
satsing på et konkurransedyktig A-lag. Talentutvikling kan aldri være et mål i
seg selv – det må være et middel til å skape resultater i Eliteserien.
Spillerstallen må styrkes. Klubben trenger flere etablerte spillere med
erfaring som kan gi laget ryggrad. Unge spillere utvikler seg best i et miljø
med sterke lederskikkelser på banen.
Det må bygges
kontinuitet i trenerteam og sportslig ledelse. Hyppige trenerbytter har ødelagt
for enhver langsiktig plan. Nå må klubben gi Fagermo ro og tid, samtidig som
ledelsen setter en sportslig retning som står fast uavhengig av enkeltpersoner.
Klubben må tørre å utfordre gamle sannheter, frigjøre seg fra nostalgien om
gullårene, og fra avhengighet av enkeltgrupper i sponsor- og supporterleddet.
Fornyelse må prioriteres foran å gjenskape gamle minner.
Økonomistyringen
må profesjonaliseres. Det holder ikke å snakke om dårlig økonomi – klubben må
vise hvordan de aktivt bygger nye inntektsstrømmer, styrker merkevaren og gjør
seg mindre sårbar.
Det
hele Drammen og Strømsgodset trenger er en mer ærlig og kritisk debatt omkring
Strømsgodset som eliteserieklubb. Er selve produktet
toppfotball, ubevisst veller bevisst, blitt nedprioritert i forhold til det å
bli sett på som en viktig «allmenn samfunnsaktør»?
Er styret i
klubben i de siste årene blitt satt sammen av alt for mange personer bygget på
kompromisser? Har det vært viktigere å få med personer som representerer sponsorer, den indre kjernen av supportere og gamle tradisjoner enn folk med
nye tanker og fotballfaglig kunnskap?
Tilskuertallene
har vært lave over lengre tid, men når dette blir problematisert hører vi
altfor ofte at «Godset fortjener bedre». Det kan godt hende, men å skylde på
publikum alene blir for enkelt. Klubben må spørre seg selv: Hvorfor kommer ikke
folk på kamp? Hva kan vi gjøre annerledes?
Det er klubbkulturen, styringen og den strategiske retningen som svikter
Jeg
opplever at hverken lokalmedia eller klubbens styre utfordrer ledelsen på disse
spørsmålene. Det er et problem. Servil omtale løser ingenting. Den tildekker
bare en utvikling som på sikt svekker både økonomien og engasjementet rundt
klubben. Vi ser dessverre etter min mening resultatet av dette nå.
Klubben
må også være tydelig på hvilke grep som faktisk gjøres for å snu utviklingen. Nettopp
derfor håper jeg at flere tør å stille kritiske spørsmål. Kjærlighet til
klubben betyr ikke å være ukritisk – tvert imot. Det betyr å ville at
Strømsgodset skal vokse, ta nye steg og igjen fylle tribunene på Marienlyst.
Strømsgodset
står nå ved et veiskille. Enten fortsetter klubben å gjemme seg bak
fortellingene om økonomi og ungdomssatsing – og risikerer å bli en fast
bunnklubb. Eller så våger man å ta det smertefulle oppgjøret med seg selv og
legger en ny kurs. Først da kan Drammen igjen få et lag som ikke bare lever på
minnene, men som også skaper nye.
Undertegnede
kommentator var daglig leder/adm.dir, i Strømsgodset Toppfotball fra 2006 til
2010.