Strømsgodset har kjørt seg fast i egen fortelling

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: Strømsgodset befinner seg i en svært krevende tabellsituasjon. Den sportslige utviklingen har stagnert, og det er ikke først og fremst trenerens feil. Det handler etter min mening om klubbens overordnede valg og manglende evne til å fornye seg.

I flere år har klubben solgt inn ideen om å være en utviklingsklubb. Det kan være et legitimt prosjekt, men det er en misforståelse å tro at et sterkt eliteserielag automatisk vokser ut av et akademi eller en talentfilosofi. For å lykkes må unge spillere gradvis fases inn i et etablert og konkurransedyktig lagmiljø. I Strømsgodset har balansen manglet. Man har satset på visjoner om fremtidens talenter, men samtidig ikke prioritert det som faktisk skaper resultater her og nå – en stabil og kvalitetssterk spillerstall.

Økonomiske utfordringer har vært en gjentatt forklaring, men det er et svakt skjold. Mange klubber med stramme budsjetter har likevel klart å bygge kontinuitet og tydelig sportslig identitet. Strømsgodset har i stedet klamret seg fast til nostalgien om gullårene, og brukt for mye energi på å tilfredsstille gamle sponsorer og supportergrupper. Samtidig har de sportslige resultatene forvitret.

Ingen trener kan levere resultater dersom de strukturelle forholdene rundt laget ikke gir mulighet til stabilitet og sportslig løft.

Åtte trenere på ti år er et symptom på en ledelse uten langsiktig plan. Hver trener blir et plaster på et åpent sår, men problemet ligger dypere. Det er klubbkulturen, styringen og den strategiske retningen som svikter.

Å skylde på Dag-Eilev Fagermo nå blir derfor en avsporing. Ingen trener kan levere resultater dersom de strukturelle forholdene rundt laget ikke gir mulighet til stabilitet og sportslig løft.

Kanskje er det derfor på tide at klubben må redefinere sin identitet. Strømsgodset må finne en balansert modell der utvikling av unge spillere skjer parallelt med en tydelig satsing på et konkurransedyktig A-lag. Talentutvikling kan aldri være et mål i seg selv – det må være et middel til å skape resultater i Eliteserien. Spillerstallen må styrkes. Klubben trenger flere etablerte spillere med erfaring som kan gi laget ryggrad. Unge spillere utvikler seg best i et miljø med sterke lederskikkelser på banen.

Det må bygges kontinuitet i trenerteam og sportslig ledelse. Hyppige trenerbytter har ødelagt for enhver langsiktig plan. Nå må klubben gi Fagermo ro og tid, samtidig som ledelsen setter en sportslig retning som står fast uavhengig av enkeltpersoner. Klubben må tørre å utfordre gamle sannheter, frigjøre seg fra nostalgien om gullårene, og fra avhengighet av enkeltgrupper i sponsor- og supporterleddet. Fornyelse må prioriteres foran å gjenskape gamle minner.

Økonomistyringen må profesjonaliseres. Det holder ikke å snakke om dårlig økonomi – klubben må vise hvordan de aktivt bygger nye inntektsstrømmer, styrker merkevaren og gjør seg mindre sårbar.

Det hele Drammen og Strømsgodset trenger er en mer ærlig og kritisk debatt omkring Strømsgodset som eliteserieklubb. Er selve produktet toppfotball, ubevisst veller bevisst, blitt nedprioritert i forhold til det å bli sett på som en viktig «allmenn samfunnsaktør»?

Er styret i klubben i de siste årene blitt satt sammen av alt for mange personer bygget på kompromisser? Har det vært viktigere å få med personer som representerer sponsorer, den indre kjernen av supportere og gamle tradisjoner enn folk med nye tanker og fotballfaglig kunnskap?

Tilskuertallene har vært lave over lengre tid, men når dette blir problematisert hører vi altfor ofte at «Godset fortjener bedre». Det kan godt hende, men å skylde på publikum alene blir for enkelt. Klubben må spørre seg selv: Hvorfor kommer ikke folk på kamp? Hva kan vi gjøre annerledes?

Det er klubbkulturen, styringen og den strategiske retningen som svikter

Jeg opplever at hverken lokalmedia eller klubbens styre utfordrer ledelsen på disse spørsmålene. Det er et problem. Servil omtale løser ingenting. Den tildekker bare en utvikling som på sikt svekker både økonomien og engasjementet rundt klubben. Vi ser dessverre etter min mening resultatet av dette nå.

Klubben må også være tydelig på hvilke grep som faktisk gjøres for å snu utviklingen. Nettopp derfor håper jeg at flere tør å stille kritiske spørsmål. Kjærlighet til klubben betyr ikke å være ukritisk – tvert imot. Det betyr å ville at Strømsgodset skal vokse, ta nye steg og igjen fylle tribunene på Marienlyst.

Strømsgodset står nå ved et veiskille. Enten fortsetter klubben å gjemme seg bak fortellingene om økonomi og ungdomssatsing – og risikerer å bli en fast bunnklubb. Eller så våger man å ta det smertefulle oppgjøret med seg selv og legger en ny kurs. Først da kan Drammen igjen få et lag som ikke bare lever på minnene, men som også skaper nye.

Undertegnede kommentator var daglig leder/adm.dir, i Strømsgodset Toppfotball fra 2006 til 2010.

Powered by Labrador CMS