Bom av ledelsen i Strømsgodset

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: Sjokk og overraskelse er uttrykk som er blitt brukt etter at ledelsen i Strømsgodset sparket Jørgen Isnes som trener. I fotballterminologiene er det også nå populært å si «at noen blir kastet under bussen». I dette tilfelle vil jeg hevde at dette uttrykket er helt passende på hva som er skjedd med Jørgen Isnes. Alle skulle vel ønske at både resultatene og tabellsituasjonen til nå i år hadde vært bedre, men er det realistisk å mene/tro/ håpe på at Strømsgodset har ressurser (økonomi) og dermed spillermateriell til å innfri de altfor store forventningene som skapes foran hver sesong.

Både ledelsen i klubben og ikke minst den indre kjernen av supportere bør nå gå i seg selv.

Det er ikke Jørgen Isnes som har skapt de altfor store forventingene om hva Strømsgodset skal prestere og hvilken rolle klubben har i Drammen og omegn. Det er de som har sparket ham, sammen med pressen og et ikke altfor stort supportermiljø som, uten motforestillinger, har skapt helt urealistiske forventninger. Å gjøre Jørgen Isnes til en syndebukk for Strømsgodsets dårlige sesong til nå, er ikke noe pent syn.

Jeg kan vanskelig se for meg at det står kø av trenerkandidater på høyt nivå i porten på Marienlyst etter at Strømsgodset har hatt altfor mange trenerskifter i de siste årene

Jørgen Isnes har, etter min mening, stått rakrygget uten å sutre eller klage slik vi ofte opplever at andre trenere gjør. Derfor er det slett ikke bare Isnes som skal lastes for at de store forventningene, som er skapt om angrepsfotball og underholdning, ikke er innfridd. Ledelsens måte å kommunisere på etter sparkingen tyder heller ikke på at det er lagt en klar plan for hva som skal skje med trenerspørsmålet i klubben. Jeg kan vanskelig se for meg at det står kø av trenerkandidater på høyt nivå i porten på Marienlyst etter at Strømsgodset har hatt altfor mange trenerskifter i de siste årene. Disse hyppige trenerskiftene skader opplagt både klubbens rykte og klubbens på forhånd dårlige økonomi.

Denne bruk og kast-mentaliteten når det gjelder trenere går selvfølgelig også utover publikumsinteressen.

Det hjelper lite at ledelsen sammen med de mest ihuga supporterne og sponsorene (DT inkludert) forsøker å fortelle om en entusiasme vi andre ikke opplever.

Med en økonomi som er i rød sone i fotballforbundets registrering, og et tilskuertall i de siste hjemmekampene på mellom 4000 og 5000 personer, bør det kanskje ringe noen bjeller.

Drammen har 100.000 innbyggere og et omland på ca.50.000. Når knapt 5000 av disse møter opp på Strømsgodset hjemmekamper ville jeg være bekymret for entusiasmen.

De hyppige trenerskiftene og de brutte overdrevne forventningene om tabellplassering på øverste halvdel, sammen med ledelsens stadige fortelling om dårlig økonomi og mangel på penger til å kjøpe spillere, går ikke sammen med fortellingen om hvilken fantastisk entusiasme det er rundt laget og hva dette betyr for Drammen.

Strømsgodset har dessverre, eller heldigvis ingen rike onkler (vi så hvordan det gikk sist), eller store hjørnestensbedrifter som regelmessig redder klubbens økonomi. Mange mellomstore og små bedrifter i Drammen er imidlertid meget trofaste sponsorer. Det er disse bedriftene som i virkelighet holder liv i klubben, men de faktiske forhold er at heller ikke næringslivet i Drammen blomstrer voldsomt. Det er derfor ikke skrevet i stein at lojaliteten fra disse trofaste støttespillerne vil vare ved. Samtidig som det har vist seg meget vanskelig for Strømsgodset å få store landsdekkende bedrifter som sponsorer.

Klubben setter derfor sin lit til spillersalg for å redde økonomien. En like stor risikoidrett som selve fotballen, spør du meg. Alle som er glade i Strømsgodset får jo håpe at ryktene om spillersalg nå i sommer går i oppfyllelse, slik at det røde faresignalet fra fotballforbundet kan slutte å lyse.

Sparkingen av Jørgen Isnes som trener midt i en kontraktsperiode, og ansettelse av ny trener, gjør vel heller ikke økonomien noe bedre vil jeg tro.

Å gjøre Jørgen Isnes til en syndebukk for Strømsgodsets dårlige sesong til nå, er ikke noe pent syn.

Topp skaper bredde hører vi stadig om. Strømsgodset har derfor også satset på å bli en slags samfunnsinstitusjon i Drammen. Fotballakademi for unge spillere, gatelag for folk som trenger hjelp til å føle mestring og sterk satsning på kvinnefotball er alle gode tiltak, men alt dette risikerer å bli borte i støyen fra altfor hyppige trenerskifter i toppfotballen.

Det er lov å bomme på treneransettelse innimellom, men når sparking av trenere mer blir reglen enn unntaket, er det lov å spørre om forventningene og ambisjonene til dem som ansetter ikke helt står i forhold til de rammevilkårene og den økonomien som er tilgjengelig for Strømsgodset i drammensregionen.

God forventningsavklaring skaper mye større entusiasme og troverdighet enn urealistiske høye målsettinger uten dekning i virkeligheten.

Til informasjon: Denne kommentatoren var adm.dir. i Strømsgodset toppfotball fra 2006 til 2010.

Powered by Labrador CMS