
Bom av ledelsen i Strømsgodset
KOMMENTAR: Sjokk
og overraskelse er uttrykk som er blitt brukt etter at ledelsen i Strømsgodset
sparket Jørgen Isnes som trener. I fotballterminologiene er det også nå
populært å si «at noen blir kastet under bussen». I dette tilfelle vil jeg
hevde at dette uttrykket er helt passende på hva som er skjedd med Jørgen
Isnes. Alle skulle vel ønske at både
resultatene og tabellsituasjonen til nå i år hadde vært bedre, men er det
realistisk å mene/tro/ håpe på at Strømsgodset har ressurser (økonomi) og
dermed spillermateriell til å innfri de altfor store forventningene som skapes
foran hver sesong.
Både
ledelsen i klubben og ikke minst den indre kjernen av supportere bør nå gå i
seg selv.
Det
er ikke Jørgen Isnes som har skapt de altfor store forventingene om hva
Strømsgodset skal prestere og hvilken rolle klubben har i Drammen og omegn. Det
er de som har sparket ham, sammen med pressen og et ikke altfor stort
supportermiljø som, uten motforestillinger, har skapt helt urealistiske
forventninger. Å gjøre Jørgen Isnes til en syndebukk for Strømsgodsets dårlige sesong til nå, er ikke noe pent syn.
Jeg kan vanskelig se for meg at det står kø av trenerkandidater på høyt nivå i porten på Marienlyst etter at Strømsgodset har hatt altfor mange trenerskifter i de siste årene
Jørgen
Isnes har, etter min mening, stått rakrygget uten å sutre eller klage slik vi
ofte opplever at andre trenere gjør. Derfor er det slett ikke bare Isnes som
skal lastes for at de store forventningene, som er skapt om angrepsfotball og
underholdning, ikke er innfridd.
Ledelsens måte å kommunisere på etter sparkingen tyder heller ikke på at det er
lagt en klar plan for hva som skal skje med trenerspørsmålet i klubben. Jeg kan
vanskelig se for meg at det står kø av trenerkandidater på høyt nivå i porten på
Marienlyst etter at Strømsgodset har hatt altfor mange trenerskifter i de siste
årene. Disse hyppige trenerskiftene skader opplagt både klubbens rykte og
klubbens på forhånd dårlige økonomi.
Denne
bruk og kast-mentaliteten når det gjelder trenere går selvfølgelig også utover
publikumsinteressen.
Det
hjelper lite at ledelsen sammen med de mest ihuga supporterne og sponsorene (DT
inkludert) forsøker å fortelle om en entusiasme vi andre ikke opplever.
Med
en økonomi som er i rød sone i fotballforbundets registrering, og et
tilskuertall i de siste hjemmekampene på mellom 4000 og 5000 personer, bør det
kanskje ringe noen bjeller.
Drammen
har 100.000 innbyggere og et omland på ca.50.000. Når knapt 5000 av disse møter
opp på Strømsgodset hjemmekamper ville jeg være bekymret for entusiasmen.
De
hyppige trenerskiftene og de brutte overdrevne forventningene om
tabellplassering på øverste halvdel, sammen med ledelsens stadige fortelling om
dårlig økonomi og mangel på penger til å kjøpe spillere, går ikke sammen med
fortellingen om hvilken fantastisk entusiasme det er rundt laget og hva dette
betyr for Drammen.

Strømsgodset
har dessverre, eller heldigvis ingen rike onkler (vi så hvordan det gikk sist),
eller store hjørnestensbedrifter som regelmessig redder klubbens økonomi. Mange
mellomstore og små bedrifter i Drammen er imidlertid meget trofaste sponsorer.
Det er disse bedriftene som i virkelighet holder liv i klubben, men de faktiske
forhold er at heller ikke næringslivet i Drammen blomstrer voldsomt. Det er
derfor ikke skrevet i stein at lojaliteten fra disse trofaste støttespillerne vil vare ved. Samtidig som det har vist seg meget vanskelig for
Strømsgodset å få store landsdekkende bedrifter som sponsorer.
Klubben
setter derfor sin lit til spillersalg for å redde økonomien. En like stor
risikoidrett som selve fotballen, spør du meg. Alle som er glade i Strømsgodset
får jo håpe at ryktene om spillersalg nå i sommer går i oppfyllelse, slik at
det røde faresignalet fra fotballforbundet kan slutte å lyse.
Sparkingen
av Jørgen Isnes som trener midt i en kontraktsperiode, og ansettelse av ny
trener, gjør vel heller ikke økonomien noe bedre vil jeg tro.
Å gjøre Jørgen Isnes til en syndebukk for Strømsgodsets dårlige sesong til nå, er ikke noe pent syn.
Topp
skaper bredde hører vi stadig om. Strømsgodset har derfor også satset på
å bli en slags samfunnsinstitusjon i Drammen. Fotballakademi for unge spillere,
gatelag for folk som trenger hjelp til å føle mestring og sterk satsning på
kvinnefotball er alle gode tiltak, men alt dette risikerer å bli borte i støyen
fra altfor hyppige trenerskifter i toppfotballen.
Det
er lov å bomme på treneransettelse innimellom, men når sparking av trenere mer
blir reglen enn unntaket, er det lov å spørre om forventningene og ambisjonene
til dem som ansetter ikke helt står i forhold til de rammevilkårene og den
økonomien som er tilgjengelig for Strømsgodset i drammensregionen.
God
forventningsavklaring skaper mye større entusiasme og troverdighet enn
urealistiske høye målsettinger uten dekning i virkeligheten.
Til informasjon: Denne
kommentatoren var adm.dir. i Strømsgodset toppfotball fra 2006 til 2010.