Reise(bil)brev: Danmark er mye mer enn sol, strand og badeliv!
Vennlig og omtenksom service – det er Danmark, det!
REISE/BIL: For kort tid siden skulle jeg prøvekjøre en Volvo V60 Cross Country D4, stasjonsvognen som jeg synes er Volvos mest vellykkede modell akkurat nå. I dette tilfellet med en dieselmotor med 190 hk, som jeg også rangerer som et særlig vellykket produkt.
Med andre ord en bil som passer spesielt godt på de lange turene, og hva gjør vi da? Spørsmålet stilte jeg til kona. Hun svarte med å foreslå en roadtrip til Danmark.
– Vi har hatt mange fine sommerferier der. La oss teste om landet har noe å by på også utenom sol, strandliv og bading, foreslo hun.
Og slik ble det til at vi en grytidlig morgen kjørte mot Larvik og Color Lines SuperSpeed 2 for overfart til Hirtshals og en liten uke i vårt koselige og flate naboland; Der det er deilig å være norsk...
Etter en heftig frokost
Og skal man på biltur sørover, er SuperSpeed-fergene fra Larvik og Kristiansand en rask og effektiv startetappe. Fra Larvik, som var vårt utgangspunkt, tar det 3 timer og 45 minutter til Hirtshals, og prisene er behagelige. For oss to med bilen, og flystoler i Voyager Class, kom overfarten på litt over 1.200 kroner.
Vil man ha det ekstra stille og behagelig, kan man betale seg opp til Business Class. Eller man kan starte dagen med en heftig frokost i buffetrestauranten.
Alt gir et ryddig og ordentlig inntrykk, kvalitet er en bra felles beskrivelse av turen.
Stortrivdes i 130
Kvalitet opplevde vi fort var en glimrende kort-beskrivelse av Volvoen også. I komfort-modus kom bilens fremragende langturegenskaper virkelig til sin rett. Vi gjorde Danmark «litt på tvers», fra Hirtshals til Skagen, Århus, Odense og København.
Dette betyr for en stor del meget gode motorveier med fartsgrense på 130 km/t. I denne marsjfarten stortrivdes V60 D4. Motorlyden var knapt hørbar, og med Euro 6-motor og AdBlue behøvde vi heller ikke ha dårlig samvittighet for helseskadelige utslipp.
Og når vi snakker om utslipp: Med et snittforbruk for hele turen på hyggelige 0,6 l/mil, var vi ingen storsyndere på CO2 heller. På hele turen vår – 779 kilometer - brukte vi drøyt 46,5 liter diesel.
Rødspettens hjemland
Det trivelige Danmark, landet der det er spesielt deilig å være norsk, leverte overbevisende helt fra starten i Skagen. Og hva var vel mer naturlig enn å velge et lekkert rødspette-smørbrød på koselige Brøndums Hotel som den første matbiten etter ilandkjøringen?
Lettkjørt og smidig
Skagen utenfor turistsesong er stille og fredelig – og gir en helt annen mulighet til å utforske hva denne lille kystbyen faktisk har å by på av attraksjoner. Det hjelper veldig å slippe å gå og stå i kø overalt!
For eksempel da en vanvittig regnskur tvang oss innendørs – og nærmeste tilfluktssted viste seg å være Skagen Museum, der det tilfeldigvis var en separatutstilling av en av byens største kunstnere, Holger Drachmann, akkurat da. La meg si det slik: 2 x danske kroner 110 var billig for å nyte akkurat den opplevelsen!
Turisttrengsel slapp vi også både på Grenen og Den Tilsandede Kirke, som begge er «må gjøres» når man er i Skagen.
Her kom det ekstra godt med at Volvoen er veldig lettkjørt og smidig – og at den hadde motorkraft nok til å skyve litt ekstra kjapt når dette var nødvendig. Momentet fra 190 hestekrefter diesel kom da veldig godt med!
Presteenken i 1860
Noe av det som festet seg sterkest i minnet for oss fra turen, var besøket i Den Gamle By i Århus. Hvilken opplevelse! Som da vi møtte presteenken i 1860-årene, som fortalte oss om sin skjebne:
– Jeg har vært enke etter sognepresten i 20 år, og her i Danmark er det tradisjon for at enken gifter seg med den nye presten. Men han var dessverre allerede gift. Så dermed sto jeg alene igjen, men heldigvis er det opprettet et legat som sikrer oss som forblir enker – og at vi dermed unngår å havne på fattighuset, fortalte hun, før hun gikk ut i bakgården for å gjøre rent på utedoen, med følgende avskjedsreplikk:
– Dere må ikke bruke dassen, jeg venter på dasstømmeren!
På samme vis møtte vi tidsriktige personer fra sin tidsalder, som ellers var siste halvdel av 1920-tallet og 1974, og lærte mye hele veien om vår nære fortid. Ford-forhandleren fra 1924, for eksempel, var en opplevelse med T-Ford som gjennomgangstema, både i salgslokale og på verksted.
Kolmule, ja!
Når man, som meg, er vokst opp mer og mindre i fjæra på Rørvik, med storhavet som nærmeste nabo, og på en tid da det vi fikk fra havet var en langt mer sentral del av kostholdet enn det er i dag, så ville jeg ikke ha ventet å få en hittil ukjent matopplevelse med fisk – i Danmark. Men det skulle det vise seg at vi fikk!
På Restaurant Rømer på Aaboulevarden ble vi servert en fiskegryte basert på kolmule, en fiskeart jeg hittil har forbundet bare med industriell utnyttelse til fiskemel og lignende. Det eneste jeg forbandt med kolmule frem til Rømer-besøket, var melding om fiske på radio på 1950-tallet. Der ble det rapport om kolmule sammen med mussa og andre eksotiske arter.
Og så viste det seg at denne torskefisken, som helst oppholder seg på dypt vann, var en smaksmessig opplevelse. Tilberedning og krydring var perfekt, og fiskekjøttet helt ypperlig! Har DU noen gang sett kolmule på en norsk restaurantmeny?
Fantastisk utsikt
Våre hotell-opplevelser på turen ble gode, mye takket være grundige forberedelser og anbefalinger fra venner og kolleger.
Det startet med en deilig suite på Skagen Hotel, med en betjening som virkelig bekreftet våre mange gode erfaringer med dansk gjestfrihet, høflighet og hjelpsomhet. Lett å føle seg hjemme når mottakelsen er slik!
Radisson Blu Hotel Scandinavia ligger i det skandinaviske senter i Århus, omtrent så sentralt man kan bo i Danmarks nest største by. Et klassehotell med nærmere 250 rom. Spanderer man rom i de øverste etasjene, får man en fantastisk utsikt over byen. Alt er nytt og fint, og her vet man virkelig hva service er!
Frokost inkludert
Hotel Odeon i H. C. Andersen-kvartalet i Odense ligger ikke langt etter – også her blir man tatt virkelig godt vare på. Hotellet er flunkende nytt og moderne. Antall rom er omtrent som på Radisson Blu, men det er færre etasjer.
Utmerket frokost var det hos alle, og den var inkludert i romprisen. Dette opplever vi som en mye bedre løsning enn å ta tilleggsbetalt for frokost, noe som er beklagelig vanlig. Hvor mange ønsker egentlig å reise videre fra hotellet på morgenen uten å ha fått mat??
Sortebro Kro er et must
Og a propos mat, om enn i den andre enden av dagen: Er du i Odense, så kan vi bare sterkt anbefale å legge middagen til Sortebro Kro. Dette ærverdige spisestedet ligger riktig nok ca. 200 kroners taxitur fra Odense sentrum, men den transportkostnaden glemmer man veldig fort når kroverten begynner å diske opp med den ene lekkerbisken etter den andre i den lavloftede krostuen!
Vi falt pladask for hele pakken – den fantastiske maten, de spesielle bygningene og lokalet, og en kunnskapsrik vert som gjerne delte med seg av spennende viten om kroens forhistorie, som strekker seg tilbake til 1805. Virkelig fart i sakene ble det ikke før kroen ble Kongelig Privilegert i 1860.
Aftenmenyen kostet 600 danske kroner per person, og med fire glass vin til hver, champagne ved ankomst, mineralvann, kaffe og kaker endte det på 1.500 kroner pr person. Det var det vel verdt!
Levende attraksjoner
Den siste etappen på vei mot København og båten hjemover ga et stort høydepunkt på turen – besøket på Egeskov Slot på Fyn. Med rundt 250.000 gjester fra april til oktober hvert år, er dette det best besøkte av alle danske slott. Populariteten har mange årsaker, som jeg skal komme tilbake til, men den viktigste av dem er nok grev Michael Ahlefeldt-Laurvig-Bille. Han er 12. generasjon som eier og bor i slottet, som familien overtok i 1784.
Hans filosofi kan oppsummeres i slagordet «Det levende slott», og levende er virkelig Egeskov, spekket med aktiviteter, opplevelser og historiske samlinger.
– Vi prøver å skape levende attraksjoner for tre generasjoner, slik at besteforeldre med barn og barnebarn kan reise hit sammen. Felles tid skaper trivsel for alle, og for dette er Egeskov et ideelt sted, fastslår direktør Henrik Neelmeyer.
En halv million til oppvarming
– Her kan tre generasjoner ha en flott dag full av opplevelser, og med et minimum av forbudsskilt. Hos oss oppfordrer vi heller folk til å gå på plenen, sier Neelmeyer, som legger til at Egeskov er et av veldig få gjenværende slott med eget gartneri.
– Her dyrker vi våre egne planter for å være trygge på at vi får den kvaliteten vi skal ha. I løpet av vinteren bestemmer vi her hvilke farger kommende sommers blomster skal ha, og her kan man få råd og vink av slottets gartnere – eller kjøpe med seg ting hjem, legger han til.
Om du lurte på det, så er det dyrt å drifte en slik eiendom. Bare oppvarming kostet siste år mer enn en halv million. Det gjør ikke ting billigere at slottet er fredet, slik at det ikke tillates endringer av de opprinnelige konstruksjonene.
Seks kilometer hekk
– Vi må tjene penger for å kunne drive, for vi mottar ingen form for støtte utenfra. Derfor er de årlige besøkstallene veldig viktige, og derfor er vi nødt til å oppnå gode resultater av gårdsdriften.
- Og det er mye å ivareta. Vannområdet, for eksempel, må vi passe nøye på. Blir det for tørt kan mye gå galt – og like ille kan det være om det blir for vått, sier Neelmeyer, og legger til at hele hagen og parken på Egeskov er kjemikaliefri. Det eneste unntaket som gjøres fra dette, er når det blir mye snegler.
Å ha 10 gartnere ansatt kan høres mye ut, men ting faller litt på plass når direktøren forteller at seks kilometer med hekk alene krever 600 timers klipp og stell i sommerens løp.
Museet et høydepunkt
Inne i det ruvende slottet er det ikke minst jaktrommet og riddersalen man bør få med seg, men også leketøyutstillingen i øverste etasje er et besøk vel verdt. Og glem for all del ikke Titanias Palads, det engelske dukkehuset som det tok 15 år å bygge, og som er forsikret for 50 millioner!
For oss ble det brukt mest tid i tidligere staller og kornrom, der vi nå finner spennende samlinger av tidligere tiders biler, mopeder, motorsykler, helikopter, fly – og litt butikker og annen moro.
Utstillingene omfatter til enhver tid 40 biler, 30 – 35 mopeder, 60 motorsykler (som alle av tekniske grunner henger ned fra taket).
– Vi har nå mange flere biler fra 1960, -70 og -80-årene enn de aller eldste. Folk vil helst få en aha-opplevelse ved å se noe de faktisk kjenner igjen, sier Neelmeyer.
Han forteller at museet generelt ikke kjøper inn nye objekter. Likevel får man gjerne inn et par biler hvert år som gaver.
– Det hender at noen ringer, ja. Et typisk tilfelle skjedde for tre år siden. Da ringte en dame som nylig var blitt enke, og som satt igjen med en 1957 Ford Thunderbird. Et riktig smykke av en bil, som mange siklet etter. Hun fortalte at «alle prøver å lure meg på kjøp av bilen, derfor får dere den heller – jeg har jo hørt så mye bra om Egeskov Slott.»
Nå har du også hørt mye bra om Egeskov. Nå er det stengt for vinteren, men kanskje til sommeren?
DFDS blir aldri feil
Vår danske roadtrip avrundet vi med danskebåten fra København. I dette tilfellet ble det Pearl Seaways, en fin båt å reise med. Vi anbefaler å spandere Commodore Class lugar med sjøutsikt. Den gir det lille komfort-ekstra som «gjør» mye av turen.
Hva kom så vår danske off-season roadtrip på? Her er hovedpostene, avrundet:
Color Line Larvik-Hirtshals Kr. 1.200,-
Skagen Hotel (suite) - 2.900,- (dobbeltrom fra 1.300)
Radisson Blu Århus - 2.430,- (øvre etasjer)
Hotel Odeon, Odense - 2.050,-
Middag, Skagen Fiskerest - 1.080,-
Middag, Rømer Århus - 825,-
Middag, Sortebro Kro - 2.565,- (inkl. taxi tur/retur)
Lunsj, Brøndums Hotel - 635,-
DFDS København-Oslo - 3.500,- (inkl. middag)
Mat, drikke div. - 2.200,-
Drivstoff, bompenger, park. - 1.000,-