Blodtørstig og uoriginal

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Morbius
Sjanger: Action/Superhelt/Fantasi

Regissør: Daniel Espinosa

Manus: Matt Sazama & Burk Sharpless

Medvirkende: Jared Leto, Matt Smith, Adria Arjona, Jared Harris, Al Madrigal, Tyrese Gibson, Zaris-Angel Hator

Sensur: 15 år

Spilletid: 1t. 44min.

Terningkast: TO

FILM: Et usammenhengende rot med papirtynne karakterer hvor helt og skurk virker å være i to vidt forskjellige filmer.

Når hollywoodstjernen og Oscarbelønnede Jared Leto ikke er for opptatt med å være frontfigur for rockebandet «30 seconds from Mars», er han forholdsvis restriktivt på hvilke filmprosjekter han medvirker i. For de han takker ja til, er det viden kjent at han går inn med den største seriøsitet og gir alt han har.

Alvorstyngede Jared Leto fornekter seg heller ikke i «Morbius», og spiller tittelkarakteren med den aller største tungsindighet. Så langt fra for eksempel Ryan Reynolds mer lekende versjon av en annen Marvel antihelt «Deadpool» du kan komme.

Skremmende bieffekt

I tegneserieverden debuterte Morbius tidlig på 1970-tallet som en fiende av Spider-Man. Senere har han også vært antagonist mot vampyrjeger Blade, i et annet velkjent Marvel- univers, før han fikk sin egen serie på 90-tallet.

Filmen «Morbius» starter interessant nok, med Michael Morbius som en ung gutt, fanget i en kropp kryplet av en uhelbredelig blodsykdom. På et spesialhjem møter han enda yngre Milo som har samme sykdom. De to får etterhvert et tett forhold som varer frem til voksen alder. 25 år senere er Michael Morbius nå en prisvinnende doktor som har dedikert hele sitt liv til å finne en kur mot sin egen blodsykdom.

Når han starter å eksperimentere med vampyrflaggermus får han et sårt ettertraktet gjennombrudd, men med en skremmende bieffekt.

Umotivert

Det er i starten av filmen at historien er mest interessant. Da har filmen mindre hastverk, og vi får et tett forhold til de to guttene og deres tragiske skjebne. Det varer derimot ikke lenge nok til at man rekker å investere sin empati i dem. Filmen vender fort mot sin superheltsider, og straks faller interessen.

Det er ikke på grunn av premissene, som i og for seg er interessante nok, men grunnet manusets mangel på interessante komplekse karakterer og viljen til å skape noe originalt.

Historien faller inn i en allerede godt oppfylt bankett av tidligere superhelthistorier uten vilje til å gå egne veier. Den har ingenting nytt å bidra med, samtidig som karakterer føles relativt umotiverte. Hovedkarakteren Morbius blir for alvorlig for et sådant univers, mens hans ganske så forutsigbare antagonist spilt av Matt Smith går motsatt vei. Han prøver, men blir heller ufrivillig komisk, og aldri noen fryktinngytende motsats til Morbius.

Resten av ensemblet faller igjennom med papirtynne karakterer i et univers som har for stort hastverk til å klare å etablere et noe som fanger interessen.

Manglende karisma

Den svenske regissøren Daniel Espinosa, som tidligere står bak solide «Snabba Cash» og underholdende «Life» strever her med strukturen. Et allerede syltynt manus hjelper heller ikke på. Skuespillerne har lite å jobbe med, og spesielt Matt Smith mangler karisma og pondus en antagonist verdig. Men det føles mer som at han er feilcastet, samtidig som han blir dirigert i en feil retning i forhold til resten av filmens mørke tone.

Historien forøvrig har noen interessante betingelser som aldri blir fulgt opp. Actionsekvensene er tidvis rotete og vanskelig å tyde. Filmens logikk blir også stadig brutt. Det oppleves ganske så rotete etterhvert, med filmens konstante hastverk med å gå videre på bekostning av å etablere en solid plattform. Foto har noen interessante oppbyggende bilder enkelte steder, og samarbeider godt overens med de mange computereffektene.

Som en kuriositet har Norske Storm Studios skapt mange av effektene, og de fortjener all den skryt de kan få. Det er sjelden at menneskeansikter mikset med dataeffekter ser bra ut, men her har de faktisk skapt en overbevisende illusjon som faktisk imponerte undertegnede.

Drukner i mengden

«Morbius» har enkeltscener som fungerer med noe imponerende scenografi, men som helhet blir det hele for rotete. Det blir alt for alvorstynget uten snev av originalitet.

Manuset er mangelfullt og tynnslitt uten vilje til å tenke annerledes. Den mangler karisma og drukner fort i en allerede overflødig mengde av superheltfilmer.