Kan mangle 7.000 arbeidstakere: Helsebehovet vokser kraftig

DRAMMEN: Drammensregionen kan få et underskudd på rundt 7.050 arbeidstakere i 2040 dersom dagens utvikling fortsetter.

Det viser beregninger fra Menon Economics, som har kartlagt mulighetene for en større regional satsing på helse, teknologi og næringsutvikling. Tallet gjelder det samlede arbeidsmarkedet – ikke bare helsepersonell. Men helse- og omsorgstjenestene står for en stor del av den ventede veksten i behovet for ansatte.

I rapporten er Drammensregionen definert som Drammen, Lier, Øvre Eiker og Kongsberg.

Behov for 6.600 flere innen helse

Menon anslår at offentlig og pasientnær helse og omsorg vil trenge rundt 24.000 ansatte i regionen i 2040. Det er cirka 6.600 flere enn i dag.

Bak utviklingen ligger blant annet en aldrende befolkning og større etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Samtidig blir det færre unge arbeidstakere i forhold til antallet eldre.

Rapporten anslår at det samlede tilbudet av arbeidskraft vil øke med sju prosent fram mot 2040. Etterspørselen etter arbeidskraft kan derimot øke med 17 prosent. Det betyr at arbeidskraftbehovet vokser mer enn dobbelt så raskt som tilgangen.

Størst mangel på helsefaglig kompetanse

Den største mangelen ventes blant personer med videregående skole som høyeste utdanning.

Menon peker særlig på helsefagarbeidere og personer med helsefaglig utdanning på bachelornivå. Mens tilgangen på sykepleiere og andre høyskole- og universitetsutdannede helsearbeidere kan øke, ventes tilgangen på yrkesfaglig helsekompetanse å gå ned.

Det kan forsterke mangelen på ansatte som utfører den daglige pleien og omsorgen i kommunale tjenester og institusjoner.

Avhengig av pendlere

Drammensregionen har allerede en betydelig netto innpendling. Litt over 30.000 personer pendler inn til regionen for å arbeide, mens rundt 20.000 pendler ut. Regionen er dermed avhengig av et netto tilsig på omkring 10.000 arbeidstakere fra andre steder.

Menon mener kompetansegapet i teorien kan lukkes gjennom en kombinasjon av mindre fraflytting, redusert utenforskap og økt innvandring.

Samtidig understrekes det at beregningen er statisk. I praksis vil arbeidsmarkedet også tilpasse seg gjennom høyere lønninger, mer pendling, rekruttering fra andre regioner, endringer i næringsstrukturen og mer effektiv bruk av teknologi. Det kan dempe gapet, men vil samtidig øke konkurransen om arbeidskraften mellom kommuner, offentlige tjenester og privat næringsliv, ifølge rapporten.

Sterk vekst i omsorg

Rapporten viser at den private helsenæringen har vokst raskere enn resten av næringslivet det siste tiåret. I den delen av analysen som også inkluderer Asker og Bærum, økte verdiskapingen i helsenæringen med 82 prosent fra 2014 til 2023. Veksten var sterkest innen private helse- og omsorgstjenester, som mer enn doblet verdiskapingen.

Sysselsettingen i den private helsenæringen økte med rundt 6.200 arbeidsplasser i den samme perioden. Men veksten skyldes i hovedsak tjenesteyting og omsorg – ikke utvikling og produksjon av legemidler, medisinsk utstyr eller digitale helseløsninger.

Helseindustrien i Drammen hadde i 2023 en verdiskaping på nær 60 millioner kroner og rundt 70 ansatte. I Lier, Øvre Eiker og Kongsberg beskrives aktiviteten som begrenset eller fraværende. Det står i kontrast til Asker og Bærum, hvor flere store internasjonale helsebedrifter er etablert.

Svak samordning

Menon mener Drammensregionen har flere klare fortrinn: det nye sykehuset på Brakerøya, Vestre Vikens fagmiljøer, Universitetet i Sørøst-Norge, Drammen Helsepark og teknologimiljøene på Kongsberg.

Likevel blir potensialet ikke utnyttet fullt ut. Rapporten beskriver dagens forsknings- og innovasjonssatsinger som relativt fragmenterte og lite koordinert på regionalt nivå. Dette omtales som en klar strukturell svakhet.

Samarbeidet foregår i stor grad mellom offentlige aktører – kommunene, Vestre Viken og universitetet – mens private bedrifter i mer begrenset grad deltar som strategiske partnere. Flere av aktørene som er intervjuet etterlyser derfor en tydelig koordinerende funksjon som kan samle prosjektene under en felles strategi.

Vil bli nasjonal testregion

Styringsgruppen bak rapporten anbefaler at regionen konsentrerer innsatsen rundt to områder.

Det ene er teknologidrevet helseinnovasjon, der konkrete behov i helsetjenesten kobles tettere til bedrifter og teknologimiljøer. Det andre er å utvikle Brakerøya til en nasjonal arena for utprøving av nye behandlingsformer, teknologi og arbeidsmetoder.

Ambisjonen er at Drammensregionen innen 2030 skal være kjent som et test- og implementeringsdistrikt for helse, med målbare forbedringer i pasientforløpene. Men dersom regionen lykkes med å etablere flere helse- og teknologibedrifter, vil også behovet for kvalifisert arbeidskraft øke ytterligere, slår rapporten fast.