Et meget nødvendig «ordfører-opprør» i Buskerud
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Endelig ser det ut til at noen har våknet. Det
ordføreroppropet, eller for å kalle det ordføreropprøret, som nå er sendt til
regjeringen ved kommunalminister og til stortingsrepresentantene fra Buskerud
om den økonomiske situasjonen i det gjenopprettede fylket er ganske enestående.
At alle 18 ordførerne i fylket, uansett partifarge, nå er
komme til enighet om et felles fremstøt for å synliggjøre den elendige
økonomien Buskerud befinner seg i etter oppløsningen av Viken, bør gjøre
inntrykk i regjeringskontorene i Oslo.
At drammenordfører Kjell Arne Hermansen, sammen med
ordføreren i Lier Kjetil Kivle, er de som har stått i spissen for å samle alle
ordføreren i Buskerud skal de ha ære for.
At også både Senterpartiets - og Arbeiderpartiets ordførere
i fylket er med på oppropet, viser med all mulig tydelighet at fylkeskommunen
ikke er i stand til å løse de viktige oppgavene den har ansvaret for når det
gjelder blant annet samferdsels og skolesektorene i Buskerud.
Vi har allerede sett resultatet av hva nedskjæringer i
kollektivtilbudet vil bety for innbyggerne. Og like om hjørnet vil det samme
ramme skolesektoren.
At en Arbeiderparti/Senterpartiregjering kan levere et slikt
løftebrudd, som de har gjort overfor innbyggerne i Buskerud, er nesten ikke til
å fatte. Hadde dette skjedd andre steder i landet ville både riksaviser og
etermedier vært fulle av saker om konsekvensene av regjeringenes manglende
oppfølging av sine løfter. Når det gjelder Buskerud og det sentrale Østlandet
er det dørgende taust.
At Arbeiderpartiet- og Senterpartiets representanter i
Buskerud fylkesting som for kort tid siden nektet å være med på et tilsvarende
opprop, som det de 18 ordførerne nå har ført i pennen, fordi de skulle «bruke
sine interne kanaler opp mot regjeringen», må vel nå føle seg temmelig
skamfulle over sin manglende innflytelse og maktesløshet overfor sin regjering
og sine partiledelser.
Det er sjelden, selv i politikken at avmakt og maktesløshet,
blir avslørt så til de grader i full offentlighet.
Fra mitt ståsted har jeg derfor også full forståelse for at
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen, nå ikke tar gjenvalg på Stortinget. Det er
lenge siden han har hatt noe gjennomslag i sitt parti, og det er ikke noe rart
at frustrasjonen formelig freser ut av ham.
Hva Arbeiderpartiets representanter gjør for Buskerud på
Stortinget, har jeg tidligere stilt store spørsmålstegn ved. Disse
spørsmålstegnene blir bare større og større for hver uke som går.
Det beste vi kanskje kan håpe på er at «alarmropet» fra de
18 ordførerne, på sikt, kan være med på å øke både selvfølelsen og
kamplysten blant politikerne på alle plan i Buskerud. Til det
trengs det tydeligvis «nye koster».
Første anledning er nominasjonskampen foran Stortingsvalget
til neste år. Derfor tror jeg dessverre ikke ordføreroppropet/opprøret vil
føre til noen endringer nå. Innbyggerne i Buskerud blir taperne.
Jeg blir imidlertid ikke lei meg om jeg tar feil!
