I Drammen er pølsa bedre enn politikken

KOMMENTAR: Den tyske «Jernkansleren» Otto von Bismarck mente at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, ikke burde sove godt om natten.

Som politisk kommentator har jeg ikke for vane å skrive matanmeldelser. Men fristelsen ble for stor. I et øyeblikk av sviktende dømmekraft, eller ekte nysgjerrighet, satte jeg tennene i den nye Drammenspølsa, smakt frem av medlemmer av Pølseforeningen i Drammen.

Drammen er ikke hvilken som helst pølseby. For noen år siden kunne man nesten telle pølseboder på hvert hjørne, et lite gastronomisk økosystem av lomper, sennep og annet kreative tilbehør. Og over det hele tronet den legendariske Braathenpølsa fra pølsemaker Braathen. Folk visste hva de fikk. Og de likte det.

Det samme kan jeg si om den nye Drammenspølsa. Den er smakfull, saftig, og viktigst av alt: den har den klassiske knekklyden. Den typen knekk som forteller deg at noen faktisk har brydd seg om håndverket.

Da slo det meg: Her tok du feil, Bismarck. Ingen grunn til å miste nattesøvnen over hvordan denne pølsa er laget. Verre er det med den andre delen av utsagnet ditt. Den om politikken.

På Braathenpølsa- og pølsebodenes tid var politikken tydeligere. Debatter kunne være harde, men sjelden personlige. Det var mer autoritet over drammenspolitikerne den gang. Det handlet om sak, ikke person. Om å lage politiske «produkter» som innbyggerne kunne bruke, og til og med akseptere, selv om smaken ikke alltid var perfekt for alle.

Så skjedde det noe. Og det var ikke bare Braathenpølsa og pølsebodene som forsvant. Men også tonen og diskusjonene i bystyresalen har forandret seg radikalt. Dessverre ikke til det bedre.

I dag fremstår deler av lokalpolitikken som en produksjon ingen helt vil vedkjenne seg innholdet i. Volumet er høyt, temperaturkontrollen lav, og ingrediensene tåler ikke dagslys. Personangrep serveres raskere enn løsninger, og konfliktnivået ligger stabilt høyere enn kvaliteten.

Det gir ikke akkurat mersmak. Derfor er det nesten komisk at det nå er pølseforeningen som leverer det politikken burde klart: Et produkt folk faktisk setter pris på, og som ikke koster dem nattesøvnen.

Drammenspølsa er ikke blitt til gjennom lekkasjer, posisjonering eller smålige oppgjør og personangre. Den er blitt til gjennom samarbeid, stolthet og en enkel ambisjon: Å få det til. Sammen.

Det burde ikke være revolusjonerende. Likevel fremstår det slik. For hva har pølseforeningen forstått? At sluttresultatet betyr noe. At folk merker forskjell på kvalitet og fyllmasse. At man ikke trenger å rope høyest for å bli hørt - det holder å levere noe som faktisk fungerer.

Kontrasten til dagens politiske debatt er påtakelig. Velgerne er ikke ute etter det perfekte. De er ute etter noe som henger sammen. Noe de kan ha tillit til. Noe som faktisk smaker godt.

En god pølse klarer det. Det burde ikke være en uoverkommelig ambisjon for et politisk miljø.

Så ja, all ære til Drammen Pølseforening. De har ikke bare laget en god pølse. De har, kanskje ufrivillig, gitt en hel by en påminnelse: Det går an å få til noe bra, uten å rive hverandre ned underveis.

Spørsmålet er om noen i drammenspolitikken lar seg inspirere til å gjøre den andre delen av Otto von Bismarcks utsagn til skamme, slik som Drammen Pølseforening har klart?

Eller om vi fortsatt må nøye oss med at det er ved pølsekjelen, og ikke i kommunestyresalen, at vi finner den beste smaken av godt håndverk.

LES OGSÅ:

TOTAL

TOTAL

Enorm interesse for «Drammenspølsa»