MENINGER: Herman Ekle Lund, Camilla Ulsund, Linda Kristin Jakobsen (Drammen Venstre)

Rektor Simon E. Jara ønsket Frp-leder Sylvi Listhaug velkommen for en prat om skolens utfordringer fredag. Innsenderen mener politisk innblanding er lite nevenyttig.

FOTO: ALEXANDER JANSEN / DRM24

Mer tillit og penger til skolene – mindre detaljstyring og politikerpanikk

Publisert 05.05.2023 - 21:48 Sist oppdatert 05.05.2023 - 22:54

MENINGER: Det er alvorlig når det brenner på skolene i Drammen. Det skaper utrygghet på et sted som skal være trygt. Ildpåsettingene den siste tiden er godt kjent. Det samme er tilfeller av vold og hets mot ansatte og medelver.

3. mai orienterte kommunalsjef Thomas Larsen Sola politikerne om uønskede hendelser i skolen den siste tiden og uønsket atferd. Sola forklarte hvordan kommuneadministrasjonen tar situasjonen alvor. En tverrfaglig arbeidsgruppe jobber for å finne tiltak på kort og lang sikt. Midlertidig økt bemanning, bruk av Uteteam, tett samarbeid med politi og brannvesen, bruk av alternativ opplæringsarena og vurdering av økt kameraovervåkning er noen av de forebyggende tiltakene som gjøres mot uønskede hendelser. I møte med uønsket atferd er verdisyn, medvirkning, tverrfaglighet, kompetanseheving og inkluderende praksis og opplæring foreslått som overordnede temaer, med underliggende tiltak som flere sosialfaglige medarbeidere, handlingsplan for trygt og godt skolemiljø og læringsstøttende team.

Politikere, foreldre og innbyggere flest vet veldig lite om å være lærere

Hvordan kan vi politikere bidra best mulig inn? Tillit er ett av to viktige nøkkelord på veien mot en løsning. Vi i Venstre mener at de beste løsningene skapes av folk med den beste kompetansen og nærhet til sakene det angår. Derfor sluttet vi oss helhjertet til saken “Tillit til faglig skjønn i skolen” senere i samme møte – en sak som fastslår at vi politikere skal gi mer tillit til at fagpersonene i skolen og utøve mindre politisk detaljstyring.

Dette stemte også Høyre og FRP for – men valgte samtidig for n’te gang denne perioden å foreslå en egen handlingsplan for uønsket atferd, herunder vold, mobbing og branner. Selv om tiltakene i en slik plan altså nå gjennomføres eller utredes, så skal prosessen gjøres lengre og vanskeligere med å tvinge gjennom enda en politikerplan.

Dette er ikke tillit. Dette er detaljstyring fra politikere. Vi ser her, og i Drammen Live24s egen kommentar, et tilfelle av det vi kaller “noe må gjøres”-syndromet: En sykdom hvor alvorlige hendelser utløser moralsk panikk og et behov for å vise seg handlekraftige – selv om man ikke har faglige forutsetninger eller gode argumenter for å vite om tiltakene vil ha ønsket effekt. Dette er hovedårsaken til at offentlig sektor drukner i handlingsplaner, tiltaksplaner og strategier – med tiltak som krysser hverandre, og som ikke får tid til å virke før politikerne gjentar øvelsen.

Lærerne vet best hvordan man er lærer. Politikere, foreldre og innbyggere flest vet veldig lite om å være lærere. Likevel blander vi oss. For all del: Det er bra med engasjement. Men det bør stanse ved å sette overordnede mål, og gi fagpersonene ressursene de selv sier at de trenger for å løse disse målene.

Ressurser er det andre nøkkelordet for å finne veien mot løsninger: Særlig skolene, men også barnehage og forebyggende tjenester, har blitt kuttet til beinet de siste årene. Kuttene er planlagt å fortsette i årene som kommer. Dette gjør oss stadig dårligere rustet til å forebygge og løse uønskede hendelser og atferd. Dette gjør det også vanskeligere å fange opp barn og unge som trenger støtte, noen å prate med eller hjelp på en eller annen måte. Vi har fantastisk flinke ansatte, men de kan ikke trylle.

Venstre har vært med på å bevilge penger til å ansette sosialfaglige medarbeidere i skolene de siste årene. Dette hjelper til med å gi lærerne rom til å være faglærere, og ikke miljøterapeuter, psykologer og sykepleiere. Vi er likevel fortsatt langt unna en tilstrekkelig bemanning – og per nå sliter vi med å rekruttere ressursene (f.eks sosionomer og vernepleiere) vi ønsker oss innenfor rammene vi kan tilby. Forsterkede enheter (Sagstedbrua, Nøste, Frydenhaug) utenfor skolene har ikke nok plasser for å ta i mot elevene – i tillegg til at nærskoleprinsippet gir sterke begrensninger på fagpersonenes muligheter til å flytte elever som har behov for det til et annet læringsmiljø utenfor klassen.

Vi i Venstre ser at dagens budsjettering ikke monner. Skolenes budsjetter må opp – med delegert myndighet til at skolene selv kan prioritere hvilke tiltak som er best for seg innenfor en større ramme.

Et såpass radikalt tiltak vil kreve tøffe prioriteringer og kutt i noe annet som helt sikkert ikke blir populært. For oss i Venstre er skole så viktig at vi er klare for å gjøre disse endringene. Vi vil se på det allerede ved budsjettjusteringen nå i juni, og det blir definitivt en prioritert sak etter valget.

Stem på Venstre i høst hvis du vil gi større ressurser og tillit til skolene, og mindre overstyring fra politikere med overmot.