_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
Næringsutvikling eller underskudd? Hva skal Drammen prioritere?
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Fungerende kommunedirektør Bertil Horvli har lagt frem den økonomiske tertialrapporten for første kvartal 2026 for Drammen kommune.
Det er særlig to saker jeg har merket meg. De er ulike av karakter, men henger likevel sammen når vi diskuterer Drammens fremtidige utvikling.
Jeg har tidligere etterlyst større engasjement og flere konkrete tiltak for næringsutvikling, både fra kommunen og fra Næringslivsforeningen i Drammensregionen. Derfor er det positivt at kommunedirektøren nå foreslår å sette av 2,5 millioner kroner til et næringsfond. Det er ingen stor sum, men det er i det minste en start.
Like positivt er det at Horvli utfordrer næringslivet til å bidra mer aktivt, både økonomisk og ved å definere hvilke næringsområder Drammen bør satse på fremover.
Drammen får verken flere innbyggere, flere arbeidsplasser eller flere studenter, som er uttalte politiske mål, uten at det skjer mer enn bare prat. Det må handles. Derfor fortjener dette initiativet ros, selv om det foreløpig bare er et første skritt.
Men så kommer det som får meg til å stusse. I samme tertialrapport foreslår kommunedirektøren å overføre ytterligere 5,6 millioner kroner til kultur- og idrettsområdet for å dekke et nytt underskudd ved Drammensbadet fra 2024. Tenk om disse pengene kunne blitt tilført næringsfondet. Da ville fondet fått en helt annen kraft.
I stedet går mer enn det dobbelte av det som settes av til næringsutvikling til å dekke kostnadene ved det som etter hvert fremstår som «gammel moro». Dette reiser også, etter min mening, et annet spørsmål: Hva er det egentlig som er galt med driften av Drammensbadet?
Altfor ofte dukker det opp nye utfordringer. Det har vært økonomiske problemer, nedstengning av kafédriften, mangelfull rengjøring og forsinkelser når anlegget skal åpne etter vedlikehold eller stengningsperioder. For mange innbyggere fremstår dette nærmest som et årlig rituale.
Ingen forventer at en virksomhet skal drives feilfritt. Det er lov å gjøre feil én gang, kanskje også to. Men når økonomiske problemer og driftsutfordringer ser ut til å bli regelen snarere enn unntaket, må noen stille spørsmål.
Hvorfor får dette så få konsekvenser for styret eller ledelsen? Hvor er kravene til forbedring og resultatoppnåelse? Og hvorfor må kommunen stadig komme med nye tilskudd for å dekke underskudd? Hvor lenge skal dette få fortsette?
Dette handler ikke bare om Drammensbadet. Det handler om hvordan kommunen forvalter innbyggernes penger. Når kommunen samtidig ønsker vekst, flere arbeidsplasser og et sterkere næringsliv, må politikerne tørre å diskutere om ressursene brukes på riktig måte.
Fungerende kommunedirektør Bertil Horvli har tatt et viktig initiativ med næringsfondet. Nå bør både administrasjonen og politikerne vise den samme viljen til å stille krav der kommunale virksomheter over tid ikke leverer de resultatene innbyggerne har grunn til å forvente. Etter de mange og alvorlige ulike problemene ved Drammensbadet i de siste årene, er det vanskelig å se at styreleder og daglig leder fortsatt har den tilliten som kreves for å lede virksomheten videre.
