Regjeringen mistet grepet – og nå hardner frontene

KOMMENTAR: Torsdagens drama om bensin- og dieselavgiftene i Stortinget handler om mer enn noen kroner på pumpa. Det handler om en regjering som mister kontroll, og et politisk landskap der frontene stadig blir skarpere.

Senterpartiet har ikke formelt brutt samarbeidet med regjeringen. Partiet sier selv at de fortsatt vil bidra i budsjettsaker. Likevel er torsdagens vedtak et tydelig tillitsbrudd. Ved å støtte Høyre i en så viktig sak, viser Senterpartiet at lojaliteten har klare grenser. Når presset blir stort nok, søker de flertall der det er å finne, også utenfor samarbeidet de selv har vært med på å bygge. Historien viser at dette ikke er nytt fra Senterpartiets side. Det mest dramatiske eksemplet er da partiet brøt med Jan P. Syse og hans regjering. Torsdagens drama minner oss om at tilliten til Senterpartiet fortsatt kan utfordres når presset øker.

Samtidig avdekkes en annen svakhet, nemlig en regjering som ikke treffer stemningen blant folk. Jens Stoltenberg har fortsatt politisk tyngde og erfaring, men i denne saken fremstår han ikke lenger som den velgermagneten mange opplevde da han ble hentet hjem. Budskapet hans om økonomisk ansvar, og hans systemtro, treffer dårlig i en hverdag preget av høye priser og stram økonomi. Problemet er ikke nødvendigvis at han tar feil, men at han ikke får folk med seg.

Jonas Gahr Støre bærer også et stort ansvar. Regjeringen har over tid skapt forventninger om bedre råd og lavere rente. I stedet opplever mange det motsatte. Når avstanden mellom budskap og virkelighet blir for stor, forsvinner tilliten.

Resultatet er et stortingsflertall som tvinger regjeringen i kne. Det er ikke bare et enkelt tilfelle, det er et varsko om at kontrollen over flertallet er i ferd med å glippe.

Det åpner døren for mer press fra de andre partiene i «tuttifrutti-samarbeidet». SV og MDG vil bruke situasjonen i kommende budsjettforhandlinger. Senterpartiets manøver gir dem et klart argument for å presse egne krav. Samtidig vil Støre og Stoltenberg forsøke å stramme inn, fordi alternativet er et politisk landskap der stadig flere saker avgjøres av skiftende flertall. Fortsetter denne utviklingen vil det være grenser for hvor lenge Jonas Gahr Støre kan finne seg i å bli «herset» med.

Midt i dette spiller Høyre et kynisk, men effektivt spill. Spørsmålet er om det er et nytt Høyre vi nå ser under Ine Eriksen Søreides ledelse? Ved å fremme forslaget om avgiftskutt oppnår partiet to ting samtidig: De skaper problemer for regjeringen, og viser Senterpartiet at det finnes andre samarbeidspartnere. Det er politikk på sitt mest taktiske.

Men den viktigste konsekvensen av torsdagens drama er ikke hvem som vant denne saken.

Det er hva det gjør med norsk politikk. Når samarbeidslinjer brytes opp og tilliten svekkes, blir konfliktene skarpere. Flere saker vil avgjøres gjennom harde konfrontasjoner, ikke brede kompromisser.

Det betyr én ting: Frontene i norsk politikk er i ferd med å hardne.