Tolketjeneste er en løsning, ikke et problem

MENINGER: Fremskrittspartiets vil stoppe en lovpålagt, nødvendig og integrert del av offentlige tjenester når de foreslår å nekte innbyggere kommunikasjon på sitt eget språk ,

I et meningsinnlegg på DRM24 22. april skriver gruppeleder i Drammen FrP, Ulf Erik Knudsen, om FrPs forslag om at innvandrere med over tre års botid selv må betale for tolk i møte med det offentlige. Dette er et gjentakende forslag fra FrPs side, og kommer nå som en oppfølging av et spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre 17. februar i år, der stortingsrepresentant Kristian August Eilertsen fra FrP ba om en redegjørelse for helseforetakenes utgifter til tolketjenester de siste fem årene. Eilertsen pekte på at det har «vært en kraftig vekst i tolkeutgifter innenfor helse- og omsorgstjenestene», noe han mener ikke er bærekraftig, og må stoppes.

FrP hevder økningen i utgifter til tolketjenester skyldes en liberal innvandringspolitikk uten krav til at innvandrere må lære seg norsk. Partiets innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, hevder at det i stedet gis rett til «gratis tolk», og har blant annet vist til en sak i Romerikes Blad om at en skole i Lillestrøm måtte ha 13 tolker til et foreldremøte, til en kostnad av 70 000 kroner. Problemet er at den aktuelle skolen har ingen dokumentasjon på disse tallene, og avdelingssjef for fagstab oppvekst i kommunen er «ikke er kjent med» et slikt foreldremøte.

I tillegg har FrP ikke skjønt at tolketjeneste ikke er en rett, men en plikt: Minoritetsspråklige har ikke rett til tolk, men tolkeloven pålegger offentlige organer en plikt til å «bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste». Tolketjeneste er med andre ord ikke en tjeneste med datostempling.

I tillegg stiller helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven klare krav til informasjon til pasienter og pårørende tilpasset «kultur- og språkbakgrunn». Altså er tolketjeneste en lovpålagt, nødvendig og integrert del av offentlige tjenester generelt og helsetjenester spesielt, og ikke et valgfritt tillegg.

FrP burde heller rose den suksessen tallene taler om enn å kritisere de økte kostnadene. Tallene viser en økning i bruk av kvalifiserte tolker, noe som bidrar «til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste». For det er ingen tvil om at bruk av tolk i helsetjenesten redder liv og er samfunnsøkonomisk lønnsomt ved å gi bedre, sikrere, mer likeverdige og mer effektive tjenester.

Tallene viser at vi har kommet en lang vei siden NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor, som påviste et kraftig underforbruk av tolker. En økning i helsetjenestens utgifter til tolketjenester viser dermed hvilken suksess tolkeloven har vært etter at den ble innført 1. januar 2022.

Tolkelovens suksess skyldes ikke minst en solid innsats fra flere aktører, ikke minst IMDi. Som nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor har IMDi vært den pådriveren de skal være i å bevisstgjøre og veilede om plikten til å bestille tolk, og sammen med innsatsen fra øvrige aktører har det gitt en kraftig økning i bruken av kvalifiserte tolker. Fordi tolketjeneste ikke er et problem, men en god og lovpålagt løsning som er samfunnsøkonomisk lønnsom!

Av
Helge Edland
Leder i TiA – Tolkene i Akademikerforbundet

LES OGSÅ:

Lær norsk – eller betal tolken selv!