- For den avgåtte kommunedirektøren Trude Andresen betyr en lovlighetskontroll at en avsluttet yrkesprosess i praksis fortsatt holdes levende i offentligheten, skriver DRM24's politiske kommentator

FOTO: ALEXANDER JANSEN / DRM24

Tony Burner og SV skaper unødvendig etterspill etter misstillitsskandalen mot kommunedirektøren i Drammen

Tom Berntzen Tom Berntzen Politisk kommentator

Publisert 20.05.2026 - 22:24 Sist oppdatert 20.05.2026 - 23:27

KOMMENTAR: Saken om sluttavtalen til den avgåtte kommunedirektøren Trude Andresen er i ferd med å utvikle seg fra en avsluttet politisk behandling til et nytt og unødvendig etterspill. Kravet fra Tony Burner og Sosialistisk Venstreparti om lovlighetskontroll hos Statsforvalteren flytter saken tilbake inn i en konflikt som kommunestyret i realiteten allerede har konkludert i.

Det er helt legitimt å være kritisk til innholdet i sluttavtalen. Mange vil mene at den økonomiske rammen er raus, og det er en politisk diskusjon som hører hjemme i et kommunestyre. Uenighet om nivå og prinsipper er ikke bare normalt, men nødvendig i lokalpolitikken.

Men når saken er behandlet og vedtatt med bredt flertall i kommunestyret, blir det avgjørende spørsmålet hva en lovlighetskontroll faktisk skal bidra med. I praksis handler dette ikke lenger om å korrigere en uavklart beslutning, men om å gjenåpne en politisk prosess som allerede er avsluttet.

Det er vanskelig å se at dette styrker tilliten til politiske beslutninger eller kommunens evne til å komme videre. Tvert imot bidrar det til å holde en betent sak levende, med påfølgende støy, usikkerhet og politisk slitasje.

Samtidig må det også løftes frem et aspekt som ofte forsvinner i den politiske etterdiskusjonen: Belastningen på de menneskene som er direkte berørt. Når en arbeidsrelasjon er avsluttet og en sluttavtale er inngått og behandlet politisk, er det i alles interesse, også kommunens, at saken faktisk kan avsluttes. For den avgåtte kommunedirektøren Trude Andresen betyr det at en avsluttet yrkesprosess i praksis fortsatt holdes levende i offentligheten.

Det er i denne sammenhengen vanskelig å forstå hva den nåværende linjen fra Tony Burner og SV egentlig skal oppnå, utover å forlenge en sak som allerede er politisk avslutte

Når denne typen saker trekkes ut i tid gjennom nye runder med prosesskrav, oppstår det et spørsmål om politisk ansvarlighet. Ikke fordi kontrollmekanismer er feil i seg selv, men fordi de må brukes med vurdering av konsekvensene de har for helhet, arbeidsro og tillit. Her har Tony Burner og SV sviktet totalt etter min mening.

I kontrast til dette står Jørgen Harbo Wilhelsen og Rødt, som konsekvent har ment at lønnsnivået var for høyt i utgangspunktet, og derfor også at sluttavtalen var for raus. Rødt stemte imot i kommunestyret. Det er en tydelig og konsekvent politisk posisjon, uavhengig av om man deler vurderingen eller ikke.

Det er i denne sammenhengen vanskelig å forstå hva den nåværende linjen fra Tony Burner og SV egentlig skal oppnå, utover å forlenge en sak som allerede er politisk avsluttet. Når konsekvensen blir mer konflikt enn avklaring, er det nærliggende å stille spørsmål ved om dette bidrar til å styrke eller svekke det politiske miljøet i Drammen.

Det er også her begrepet politisk selvskading blir relevant. Ikke som et personlig angrep, men som en beskrivelse av en utvikling der handlingene ikke bare rammer motparten, men også undergraver egen posisjon, det politiske samarbeidsklimaet og tilliten mellom politikere og innbyggere.

Uansett hvordan intensjonen vurderes, er resultatet det samme: en sak som kunne vært lagt bak seg, holdes fortsatt i live, med de kostnadene det medfører for hele det det politiske miljøet i Drammen.

Det er nærliggende å stille spørsmålet om det er desperasjon over dårlige meningsmålinger som nå gir seg utslag i Tony Burner og SVs forunderlige handlinger i den siste tiden.