«Drammenssyndromet» - politikernes favorittøvelse og fiasko
Kanskje det er på tide å slutte å snakke om at Drammen skal bli Norges beste på alle områder.
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Debatten de siste dagene om Drammen kommunes arealplan, og om det kan bygges på dyrket mark eller ikke, har igjen vist at drammenspolitikernes favorittøvelse fortsetter å leve, til tross for at øvelsen opp gjennom de siste årene har vist seg å være en fiasko.
Mange av oss har vel hørt eventyret om Keiserens nye klær. Jeg velger å kalle drammenspolitikernes versjon av dette eventyret for «drammenssyndromet». Hva er så «drammenssyndromet»?
Jo, det er politikernes lansering av store ubegripelige visjoner og vyer som det selvfølgelig ikke er mulig å innfri. I debatten i de siste dagene om eventuell bygging på noe dyrket mark i Drammen, har vi stadig fått høre om det hittil siste «drammenssyndromet», nemlig at kommunen skal bli Norges grønneste.
I løpet av de siste årene har politikerne i Drammen hatt som mål at byen, i tillegge til å bli landets grønneste, skulle bli landets beste skoleby, landets beste kulturby, Norges sykkelby, Norges nye cruisehavn og jammen skulle vi ikke bli Norges Venezia også, på grunn av alle broene. Ingen ting av dette har blitt noe av.
Politikernes troverdighet faller dessverre stadig lavere for hver gang de lanserer urealistiske mål
Selvfølgelig er det flott at politikerne har ambisjoner, men disse ambisjonen bør stå i et visst forhold til virkeligheten og hva som er mulig å oppnå. Kanskje det er på tide å slutte å snakke om at Drammen skal bli Norges beste på det ene og andre området, eller hovedstad for ditt og datt.
Hvorfor holder det ikke i massevis for drammenspolitikerne å si at de ønsker å gi alle drammensere, fra vugge til grav, det beste tilbudet som er mulig å få til ut fra det kommunen til enhver tid har av ulike ressurser. «Store ord og fett flesk» blir ikke annet enn tomme talemåter og floskler som ikke gjør inntrykk på innbyggerne.
Politikernes troverdighet faller dessverre i stedet stadig lavere for hver gang de lanserer urealistiske mål. I drammenspolitikken kan det nå nesten se ut som om det gamle ordtaket «det beste er det godes verste fiende» som regjerer.
Har drammenspolitikerne latt seg forføre av alt skrytet som med rette ble byen tildelt for noen år siden etter den meget vellykkede oppryddingen av byens fasade mot elva, eller er det et uuttalt mindreverdighetskompleks som ligger til grunn for det stadige jaget etter å sammenlikne Drammen med andre - og gjerne mye større og ressurssterke byer og områder?
Drammen trenger økonomisk vekst dersom byens politikere skal løse noen av alle de problemene som står i kø. Til det trenger kommunen å tilby ny arealer både til boligbygging og til ulike industri/næringsbygg. Det er denne vonde virkeligheten som nå møter politikerne i debatten om kommunens arealplan. Hverken demonstrasjoner eller trusler om ikke å samarbeide i de neste fire årene er særlig konstruktive innspill til debatten om hvordan Drammen skal utvikle seg til beste for alle innbygger.
Kanskje det først som sist er like greit for politikere av alle farger i Drammen å slutte å snakke om byen som landets grønneste, og i stedet konsentrere seg om at kommunen skal bli så grønn som mulig sett i forhold til alle andre store oppgaver som også må løses - særlig i de urolige tidene vi nå er inne i.
