Brutal, men følsom Liam Neeson i velkjent stil

FILMANMELDELSE:

Terningkast: FEM

Originaltittel: In the Land of Saints and Sinners
Sjanger: Krim/Thriller

Regissør: Robert Lorenz

Manus: Terry Loane & Mark Michael McNally

Medvirkende: Liam Neeson, Kerry Condon, Jack Gleeson, Colm Meaney, Ciarán Hinds, Desmond Eastwood, Sarah Greene, Niamh Cusack

Sensur: 15 år

Spilletid: 1t. 46 min.

FILM: I en avsidesliggende irsk småby i Nord-Irland i 1971, bor Finbar Murphy (Liam Neeson). Han er en krigsveteran med et avstumpet etisk menneskesyn, som gjør han lettere mottakelig for å utføre enkelte personers endelikt mot betaling.

Etter et langt liv på livets skyggeside, begynner han å bli trett av denne verdenen. Han vil ikke lenger gjøre det han gjør, men til hvilken pris er han villig til å betale for det? Det hjelper ikke heller at en voldelig gruppe fra IRA, har søkt tilflukt i den søvnige landsbyen hans etter et brutalt semi-mislykket attentat.

Clint Eastwood-skolen

Regissør Robert Lorenz har tre oscar-nominasjoner (“Mystic River”, “Letters from Iwo Jima” og “American Sniper”) for sine produsentplikter. Det er heller ikke hvem som helst han har vært medprodusent for (12 filmer), nemlig selveste Clint Eastwood.

Nå produserer Robert Lorenz sine egne filmer. “In the Land of Saints and Sinners” er hans tredje film som regissør. Det er også ganske tydelig hvilken skole han har gått. Han finner mye inspirasjon fra Clint Eastwoods registil. Det er nokså tydelig i måten han komponerer filmene sine på.

Nysgjerrigheten fôres

Oppbygningen er langsom, men samtidig blir nysgjerrigheten konstant fôret med handling og intensitet. Man vil vite mer om karakterene, og spesielt hovedpersonen, Finbar Murphy, en utypisk antihelt som har et trivelig nærvær over seg, men med en mindre empatisk side som gjør han filmatisk tiltalende.

Autentisk og realistisk

Manuset fokuserer mest på karakterene, og gir de fleste nok av kjøtt på kroppen til å bli komplekse personer med både negative og positive sider selv om de befinner seg på ulike sider av loven.

Den generelle stemningen er mørk og dyster, som blir livet opp med en nokså ironisk og lett tone mellom karakterene. Filmens største attribut er uten tvil skuespillet og samspillet mellom karakterene.

Selve historien bringer ikke noe nytt til filmhistorien. Den følger nokså strømlinjeformet de standard dramaturgiske retningslinjene. Likevel har den noe særegent over seg som virker veldig forlokkende. Den har noen godt oppbygde karakterer, og skuespillet må sies å være upåklagelig. Det er herlig tonet ned, noe som gjør det hele føles veldig autentisk og realistisk.

Det filmatiske

Liam Neeson har etterhånden blitt en skuespiller som de siste tiårene har spilt tøffe og upolerte karakterer som gjerne tyr til brutale fysiske alterasjoner. Her er det ingen unntak, men likevel er hans karakter mer i takt med hans egentlig alder, som nå er 71 år (!).

Realismen er også nærmere den virkelig verden, selv om hans yrke nok er en smule overdrevet i utførelsen. I hvert fall håper vi det er tilfellet.

Foto spiller med på lag med den nord-irske naturen. Lyset er naturlig, og fargene tonet ned. Musikken bruker elementer fra melodiøse irske folketoner. Tiden er også selvsagt farget av tiåret den befinner seg i. Redigeringen gir rikelig med plass for karakterene å utvikle seg og skape en medfølelse og menneskelig sårbarhet.

Det filmatiske håndverket er meget solid i de fleste ledd, noe som gjør at mangel på overraskelser og plottwister ikke er nevneverdig savnet. Til det er filmens sjarm så altfor tiltrekkende.

Tilbake står en meget solid krim-thriller, som etablerer en tilhørighet til innbyggerne i denne lille nord-irske byen. Liam Neeson overbeviser som Finbar Murphy, og hans odyssé mot frelse fra sin tidligere synder. Verdt å nevne er også alltid underholdende Kerry Condon (The Banshees of Inisherin) som spiller antagonisten Doireann McCann. Et skruppelløs IRA-medlem med en nådeløs agenda hvor tilfeldig ofre er et nødvendig onde.

“In the Land of Saints and Sinners” er en meget solid film med høy underholdningsverdi, både fysisk og mentalt, med et tankevekkende budskap som ligger i bunn uten å bli for tydelig. Tonen er munter og til tider brutal, men aldri uten en kvikk ironisk replikk i god irsk tradisjon.