Vondt eskalerende vennebrudd med komiske tilsnitt

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: The Banshees of Inisherin
Sjanger: Drama/Komedie

Regissør: Martin McDonagh

Manus: Martin McDonagh

Medvirkende: Colin Farrell, Brendan Gleeson, Barry Keoghan, Kerry Condon, Gary Lydon, Pat Shortt

Sensur: 15 år

Spilletid: 1t. 54min.

Terningkast: SEKS

FILM: Hva skjer med to venner, når den ene vennen ikke lenger vil være en venn? Samtidig som begge bor på en liten øy utenfor fastlandet, hvor det så og si er umulig å unngå hverandre?

Historien er i utgangspunktet såre enkel. Filmens fremdrift legger all fokus på de menneskelige trivialitetene i det bitte lille lokalsamfunnet på den lille fiktive øyen Inisherin, utenfor det irske fastland. Samfunnet er derfor ekstra gjennomsynlig. Det er vanskelig å bryte opp med sine vante rutiner for å skape en forandring i sitt liv. Da skaper det ofte ringvirkninger som går utover flere personer enn en selv.

Året er 1923, og det er borgerkrig på fastlandet i Irland. Det ligger der som en effektiv kulisse, som at det finnes noe mer utenfor øya Inisherin. De fleste på øye er således strandet, og de fleste har ingen ambisjoner om å forlate den. Hovedpersonen Pádraic er en godlynt person uten noen form for ambisjoner, utsøkt spilt av Colin Farrell. Han lever et enkelt og dramafri liv foruten en og annen fyllekule. Han stortrives med det, og liker de faste rutinene. Men når bestevennen Colm, like utsøkt spilt av Brendan Gleeson, ikke vil være hans venn lenger, faller hans verden sakte sammen.

Da er premisset lagt for noen interessante dramaturgiske slagvekslinger, krydret med ulike livsfilosofiske betraktninger.

Regissør og manusforfatter Martin McDonagh, har noen virkelig severdige godbiter på sitt renommè. Med filmer som «In Bruges», «Seven Psychopaths» og «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» har han allerede satt et uforglemmelig særpreg på filmhistorien.

Med «The Banshees of Inisherin» har Martin McDonagh skapt en ny severdig film, med flere underliggende lag. Dette er uten tvil et velregissert karakterdrevent drama, hvor den lille historien kun er en katalysator for å få de ulike karakterene til å skinne. Og skuespillet skinner virkelig her, om enn i en mer befriende nedtonet og realistisk form. De fleste karakterene har en kompleksitet og sårbarhet som ofte ufrivillig kommer til overflaten. Troverdigheten i replikkene og de ulike karakterers oppførsel er gjennomgående, selv når de viser sine ubehagelige og til tider i overkant ekstreme sider. Humoren er som tidligere nevnt sporadisk, ofte subtil og til tider ganske så mørk. Samtidig føles det som en nødvendighet for filmens dystre uttrykk.

Karakterutviklingen er manusets høyeste prioritet, og overskygger alt hva det måtte være av dramaturgiske historieforløp, selv om selvsagt det er en liten historie der. Tempoet i filmen er passende langsomt, og det brukes rikelig med tid til å etablere karakterene.

Filmen har en tristhet over seg som aldri helt slipper taket. Som seer blir man uunngåelig oppslukt i konflikten og higer etter å få vite den videre skjebnen. Det føles også til tider ganske så klaustrofobisk, hvor kulissene begrenser seg til en nokså dus og minimalistisk fargepalett. Foto fanger øyeblikkene med den største tålmodighet, og redigeringen følger opp med å la øyeblikkene få tid og rom til å dvele. Bildekomposisjonen er meget velkomponert. Den rå irske naturen fungerer perfekt som en storslått bakgrunnsteppe, samtidig som den effektivt bidrar med opprettholde den isolerte følelsen.

Men selv om tempoet er langsomt, så er likevel filmens framdrift effektiv. Historien og filmens hovedkonflikt skrider konstant fremover, samtidig som de involvertes liv åpner opp. Musikken er også et effektivt element, som selv til tider i full symfoni-modus, bidrar med å effektivisere filmens mørke tone uten å dominere.

«The Banshees of Inisherin» er en liten, meget velfungerende film av ypperste kvalitet. Fraværet av storslagne effekter føles her ekstremt tilfredsstillende. Alt er lagt opp til et ypperlig karakterdrevent drama hvor melankolien råder, og skuespillet får skinne gjennom en mesterlig og stødig regi. Noen småting kan man alltid sette fingrene på, men det blir uvesentlig her. Bare nyt de snaue to timene med irsk temperament og dysfunksjonelle karakterer med mye hjerterom, selv om mørket sakte fylles opp.

Som en kuriositet er alle de fire hovedkarakterene spilt av Colin Farrell, Brendan Gleeson, Barry Keoghan og Kerry Condon, pluss regissøren Martin McDonagh, alle blant filmens ni Oscarnominasjoner.