Drammen trenger den utbyggingen som nå foreslås på Strømsø. Og det haster med å komme i gang.
KOMMENTAR: Utbyggingsplanene på Strømsø er kanskje første ordentlige test på om byråkratiet i kommunen og politikerne ønsker å bli en «ja-kommune» i plan- og byggesaker.
Publisert
Sist oppdatert
-Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det? Det var spørsmålet Henrik Ibsen lot Peer Gynt stille seg i møter med mer beslutningorienterte personer enn seg selv. Peer Gynt ble en mester i å la være å handle fordi han hele tiden møtte Bøygen som rådet Peer til å gå utenom det vanskelige.
Det aner meg at både administrasjonen og en del politikere i Drammen kommune kommer til å oppleve Peer Gynts dilemma i forbindelse med planene eiendomsutviklingsselskapet Strømsø United nå har lansert for de eiendommene de eier rundt Strømsø torg.
Staten og Drammen kommune inngikk allerede for tre år siden en samarbeidsavtale om områdesatsing på Strømsø. Avtalen strekker seg frem til 2030, og det haster derfor å få skikkelig fart i satsningen. Eierne bak Strømsø United gir uttrykk fort optimisme når det gjelder politikernes behandling av deres utbyggingsplaner. La oss håpe de har rett og at Drammenspolitikerne ikke skusler bort mulighetene til virkelig å gjøre Strømsø til en bydel hele kommunen kan være stolte av.
La oss håpe å slippe endeløse diskusjoner om bygningene skal være en meter høyere eller lavere, eller om veggene skal være grønne eller gule. Alle eiendomsutviklere i dag har skjønt at de må bygge bærekraftig og «grønt».
Det er forskjell på om utgangspunktet i det kommunale byråkratiet er negativt eller positivt
Jeg mener slett ikke at utbyggerne skal få «carte blance» til å ture frem som de selv ønsker. Det er ikke synd på bolig- og næringsbyggutviklerne i Drammen. Særlig boligutviklerne har hatt gode tider i Drammen, og ettersom det i stor grad har vært bygget leilighetskomplekser i sentrum av Drammen i de senere årene, har ikke «høyhusproblematikken» blitt satt ordentlig på prøve før nå med planene på Strømsø.
Selvfølgelig må alle planer gjennom vanlige prosesser og grundig saksbehandling, men det er forskjell på om utgangspunktet i det kommunale byråkratiet er negativt eller positivt. Disse utbyggingsplanene på Strømsø er kanskje første ordentlige test på om byråkratiet i kommunen og politikerne ønsker å bli en «ja-kommune» i plan og byggesaker.
Striden om Globusgården har vært sentral i diskusjonen om utbyggingen på Strømsø. Nå har altså eieren bestemt seg for å beholde den spesielle bygningen, men med forbehold om at de får det som de vil ellers med sitt planforslag. Det er ikke tvil om at den jevne drammenser mener Globusgården bør bevares slik den er, men utbyggerne (Strømsø United) har nok likevel med sin manøver laget et dilemma for både byråkratene og politikerne i Drammen. Noen vil si at kommunen ikke kan gå med på å la seg presse på den måten Strømsø United legger opp til, mens andre vil kjøpe deres argumentasjon om at Globusgården er så dyr å rehabilitere at utbyggerne må få anledning til å tjener inn disse pengene på andre deler av utbyggingen.
Jeg heller nok mot det siste og støtter utbyggernes argumentasjon, særlig fordi de andre bygningene som det her er snakk om, i virkeligheten ikke er det vi vil kalle for «høyhus» i andre byer. De vil være litt høyere enn hva vi normalt er vant med i Drammen, men langt fra noen skyskrapere.
Både politikere og byråkrater i Drammen er veldig raske til å sammenlikne Drammen med andre og mye større byer i ulike saker, ikke alltid like heldig spør du meg.
Skal Drammen gå fra å være en «småby» til å bli noe større, trenger vi imidlertid også noen bygninger som underbygger denne ambisjonen. Slik sett mener jeg de forslagene som nå foreligger for utbyggingen rundt Strømsø Torg er spennende og absolutt gjennomførbare.
