Når flammene slukner, må fellesskapet bære og bestå

KOMMENTAR: Dette er uvirkelig. En katastrofe, og den største boligbrannen som har rammet Norge i moderne tid.

Over 100 boligenheter er gått tapt, og mer enn 400 mennesker er blitt evakuert fra sine hjem etter brannen på Stenseth. Ruinene ligger der som et åpent sår, og vil bli enda tydeligere når røyken etter hvert legger seg.

Det kan virke underlig å bruke ordet gledelig i en slik tragedie, men midt i alt det vonde er det en stor lettelse at ingen mennesker er alvorlig skadet eller har mistet livet i det infernoet vi har opplevd.

Alle nødetatene, med brannfolk fra hele Østlandet i spissen, har gjort en heltemodig innsats under forhold som knapt lar seg beskrive. Seks brannhelikoptre har vært kontinuerlig i luften, og politi, helsepersonell, Sivilforsvaret og en rekke andre aktører har arbeidet utrettelig for å redde liv, beskytte verdier og begrense katastrofens omfang. De fortjener vår dypeste respekt og takknemlighet.

Likevel har katastrofen fått et omfang få kunne forestille seg. Ilden skapte krefter ingen kunne forutse. Kombinasjonen av langvarig tørke, vind og tett trehusbebyggelse fra 1970- og 80-årene viste seg å være en kombinasjon fra helvete. Tidligere har vi sett slike bilder fra Sør-Europa og USA. Nå har vi opplevd dem i vår egen kommune.

Det siste vi trenger nå, er spekulasjoner og jakt på syndebukker i kommentarfeltene

Det er fortsatt for tidlig å ta inn over seg det fulle omfanget av denne katastrofen. Nå handler det først og fremst om å ta vare på dem som har mistet hjemmene sine og mange av sine kjæreste eiendeler.

Drammen kommune fortjener ros for å ha vært tidlig ute med tiltak i den akutte fasen. Det samme gjør de mange frivillige organisasjonene og enkeltmenneskene som uten å nøle har stilt opp for mennesker som fra det ene øyeblikket til det andre mistet hjemmene sine. Det viser hvilken styrke som finnes i et lokalsamfunn når det virkelig gjelder.

Men innsatsen kan ikke stoppe når flammene er slukket. Det er først nå mange virkelig vil kjenne hva de har mistet. Hverdagen blir tung å bære for mange, og derfor må vi fortsette å stille opp for hverandre ,også i ukene og månedene som kommer.

I tiden fremover vil mange mene mye om årsaker og ansvar. Det er naturlig. Men det siste vi trenger nå, er spekulasjoner og jakt på syndebukker i kommentarfeltene. La politiet, brannvesenet og de øvrige fagmyndighetene få gjøre sitt arbeid i fred. Konklusjonene må trekkes på grunnlag av fakta, ikke antakelser og spekulasjoner.

Vi skylder en stor takk til alle som har stått i førstelinjen, brann- og redningsmannskapene, politiet, helsepersonell, Sivilforsvaret, Drammen kommune og de mange frivillige som har stilt opp når lokalsamfunnet trengte dem som mest.

Vår oppgave er nå å vise omtanke, gi støtte og bidra til at ingen av dem som er rammet, står alene. Vi skylder de rammede å stå sammen , også når medieoppmerksomheten har forsvunnet. Det er slik vi kommer oss gjennom den største boligbrannkatastrofen i Norge i moderne tid – sammen.

LES OGSÅ:

DSB: - Den største registrerte brannen i moderne tid