Bygg tillit i stedet for å oppmuntre til økt politikerforakt

KOMMENTAR: TILLIT er den viktigste verdien i forholdet både mellom enkeltmennesker og mellom ulike grupper i et samfunn. Det er særlig innen politikkområdet innholdet i ordet tillit er blitt satt på prøve i de siste årene. Og det er vel ikke mye sprengkraft i å hevde at tilliten mellom store deler av befolkningen i Drammen og politikerne i kommunestyret ikke er særlig høy.

Tillit er i utgangspunktet et hedersord, men det betyr slett ikke at alle som har tillit til hverandre også automatisk er enige med hverandre. Snarere tvert imot. Moralen om at: «Alle har litt rett alltid, alle har alltid litt rett», er god å ha i bakhodet når vi snakker om tillit.

Når statsminister Jonas Gahr Støre i fuskesaken med helseminister Ingvild Kjerkol kom til at han ikke lenger hadde tillit til henne som statsråd, var det en selvfølge at hun måtte gå av. Altså et tydelig eksempel på manglende tillit mellom enkeltpersoner.

En annen formen for tillit gjelder hvordan grupper, gjerne politiske partier og organisasjoner, fungerer sammen tross ulikheter i synet på enkeltsaker. Og det er her jeg mener det politiske systemet i Drammen, sammen med noen sentrale meningsbærere, står til stryk.

Her i Drammen har vi lagt oss til en politisk debatt der det å jakte på feil hos andre tydeligvis er viktigere enn innholdet i de sakene som diskuteres.

Det siste kroneksemplet på dette er, etter min mening, pseudodebatten om at ordfører Kjell Arne Hermansen ikke la frem for hele kommunestyret at kommuneadvokaten også mente at det endelige forslaget i den såkalte flyktningesaken var ulovlig.

Jeg trodde i min naivitet at det viktigste for motstanderne, både innenfor og utenfor kommunestyresalen, var å få gjort deler av vedtaket ulovlig. Men spillet frister tydeligvis mer enn å «feire seieren» og fremsnakke egne politiske løsninger.

At det både var politisk dumt og uklokt av Hermansen å ikke legge frem dette for kommunestyret, viser bare hvor stor politisk prestisje flertallspartiene la i å komme ut med et vedtak de alle kunne stå inne for. Altså beinharde politiske vurderinger for å unngå flere ubehagelige spørsmål. Det er også politikk. Derfor blir det ekstra rart når noen nå forsøker å la kommunedirektøren få et medansvar for vedtaket.

Hverken innbyggerne i Drammen eller de flyktningene som måtte komme hit til kommunen vår blir noe klokere av at opposisjonen fortsetter dette politiske spillet i denne saken lengre enn nødvendig.

Det er bra at journalister stiller kritiske spørsmål eller avslører politikere som gjør feil, men er det det vi gjør når vi ikke klarer å skille mellom hva som er politiske konflikter , og hva som er politisk spill basert på om politikerne som personer holder seg innenfor juridiske, moralske eller etiske rammer.

At en opposisjon er politisk uenig med en posisjon er like lite oppsiktsvekkende som at julaften hvert år kommer på 24. desember.

I stedet for å skjelle hverandre ut burde, etter min mening, drammenspolitikerne nå gå sammen om å lære seg hvordan ordet TILLIT staves og hva det betyr. Tillit er nemlig et av de få ordene i det norske språket som staves likt både forfra og bakfra. Det er derfor ikke vanskelig å tolke det som at tillit i politikken må gå begge veier mellom opposisjon og posisjon. Den evinnelige kranglen har for lengst gått på tilliten løs når det gjelder politikerne og den politiske debatten i Drammen. Bare så synd at det ikke ser ut til at politikerne selv har skjønt det.

Ordtaket «tillit bygges i millimeter, men rives i kilometer» er godt kjent. Tillit er noe positivt , bygget opp gjennom lang tid, gjennom blant annet fruktbare møter og levering etter avtale.

I politikken betyr det blant annet å ha respekt for andre partiers/representanters meninger så lenge det er synspunkter som holder seg innenfor akseptable demokratiske grenser og ytringsfrihetens rammer.

I politikken bygges tillit også opp gjennom tydelig tale og gjennomføringskraft.

Tilliten til statsminister Jonas Gahr Støre steg betraktelig straks han viste seg som en leder i fuskesaken. Både det politiske miljøet, og kanskje fremfor alt medie-Norge, varslet økt tillit til Jonas Gahr Støre straks etter pressekonferansen der han kastet helseminister Ingvild Kjerkol ut av regjeringen.

Kanskje ordfører Kjell Arne Hermansen her i Drammen har noe å lære av dette. Hermansen har ikke akkurat stått frem som noe politisk fyrtårn etter at han overtok ordførerklubba. Han har i stedet gjemt seg bak dirigentpulten i formannskaps- og kommunestyremøtene under henvisning til at han «skal være ordfører for alle». Han har vært utydelig i flere viktige politiske saker, og kritikken mot ham begynner å nå overflaten, også ute blant den menige velger og innbygger.

Drammen styres etter det såkalte formannskapsprinsippet og ikke etter en byrådsmodell, med byregjering og en byrådsleder, som for eksempel i Oslo og Bergen.

Derfor er ordføreren, som den øverste politiske tillitsvalgte i Drammen, den som må gå i spissen for å øke tilliten til politikerne og det politiske systemet i kommunen. Dette gjøres i første rekke ved å vise politisk mot, tydelighet og handlekraft.

Saken der Buskerudbyen nå er blitt pålagt av samferdselsministeren om å utrede et alternativ til i forslaget til byvekstavtale der også bompenger må inngå, kan fort blir Kjell Arne Hermansens svennestykke i å manøvrere i det politisk tillitslandskapet.

LES OGSÅ:

Minister-nei til å redde busslinjer med billettmidler