Minner om nok et innslag i en forestilling drammenserne har sett mange ganger før

KOMMENTAR: Midt i den tragiske situasjonen etter katastrofebrannen på Stenseth fortsetter Drammenspolitikerne sitt politiske sirkus. Når Drammenssamfunnet mer enn noen gang trenger samhold, velger Senterpartiets Tanja Vatnås å melde seg ut av partiet og fortsette som uavhengig representant.

Vatnås begrunner i DT utmeldingen med at dette ikke handler om Senterpartiet, men om at hun har mistet troen på den etablerte politikken. Hun mener egne interesser og ideologi altfor ofte går foran det som er best for byens innbyggere. Videre beskriver hun det som et råttent politisk spill når gode forslag blir stemt ned fordi de kommer fra «feil» parti eller «feil» person.

Det er en kritikk mange velgere vil kjenne seg igjen i. Problemet er at Vatnås samtidig ønsker å bli sittende i kommunestyret – valgt inn på Senterpartiets liste – og har varslet at hun fortsatt vil stå for partiets program resten av valgperioden. Da melder spørsmålet seg: Hva er egentlig forskjellen? Hvis politikken er den samme, men partitilhørigheten borte, hva er hensikten med utmeldingen utover å markere avstand?

At Vatnås har kommet til at hun ønsker å være friere og mer aktivist enn partipolitiker, er hennes fulle rett. Men hvordan dette skal kombineres med å representere Senterpartiets politikk uten å representere Senterpartiet, er vanskelig å forstå.

Samtidig går hun med bred penn løs på sine kolleger i kommunestyret. Det gjør imidlertid ikke bruddet til den politiske bomben noen kanskje ønsker å fremstille det som. Ikke engang et lite knallskudd er en treffende beskrivelse. Snarere minner det om nok et innslag i en forestilling drammenserne har sett mange ganger før.

Hvordan dette skal kombineres med å representere Senterpartiets politikk uten å representere Senterpartiet, er vanskelig å forstå

Det er også verdt å merke seg at dette ikke er første partibytte. Før hun gikk til Senterpartiet og fikk andreplassen på partiets kommunestyreliste, representerte Vatnås Fremskrittspartiet i kommunale råd og utvalg i den tidligere Drammen kommune. Enda et skifte gjør derfor lite for å overraske.

Rent politisk vil overgangen trolig få små konsekvenser. Flertallsforholdene i kommunestyret vil neppe endres vesentlig det siste året av valgperioden. Den største effekten er sannsynligvis symbolsk.

Dessverre er det nettopp symbolene som betyr mest i en tid hvor tilliten til politikken allerede er under press. Når politikere skifter parti, erklærer systemet bankerott og samtidig blir sittende på mandatet de fikk gjennom partiet de forlater, er det mange velgere som spør seg hva de egentlig stemte på.

Det eneste denne manøveren ser ut til å oppnå, er å gi næring til inntrykket av et politisk miljø som er mer opptatt av personlige markeringer enn av å løse byens utfordringer. Drammen trenger mindre politisk teater og mer politisk lederskap. Akkurat nå fikk vi dessverre enda en katastrofal dårlig forestilling, denne gang regissert av Tanja Vatnås.