Så feil har jeg tatt
KOMMENTAR: At det bare skulle gå noen få timer etter at den nye
flertallsposisjonen i Drammen hadde overtatt styringen i kommunen før Frps Jon
Helgheim bryter samarbeidserklæringen mellom de fire flertallspartiene, hadde
jeg ikke forestilt meg i min villeste fantasi. Men så feil har jeg altså tatt.
Det er bare å innrømme.
Jon Helgheims uttalelser til kollega DT om at han overhodet
ikke har noe tro på det som står i samarbeidserklæringen om forhandlinger med
staten om en ny byvekstavtale uten bompenger, og dermed fortsatt
Buskerudbysamarbeide, må jo få den nye ordføreren, Kjell Arne Hermansen, til å
rive seg i håret.
Uttalelsene kommer altså før Kjell Arne Hermansen engang har
rukket å sette seg til rette i ordførerstolen, og for ikke å snakke om lenge
før han har rukket å ta kontakt med samferdselsministeren for å høre om det er
mulig å komme til forhandlingsbordet.
Formuleringene i samarbeidserklæringen om at de fire
partiene skal snakke sammen internt før de går ut offentlig i viktige saker, er
tydeligvis ikke verdt papiret det er skrevet på for Frp.
Jon Helgheim og Frp har tydeligvis ikke lært noe av det
rotet og kaoset som har vært i drammenspolitikken i de siste årene, og som
partiet selv har vært den ivrigste kritikeren av. Jon Helgheim må tydeligvis ha et enormt behov for å vise at
han igjen er tilbake i den politiske manesjen, selv om det bare er i
kommunestyret i Drammen.
Kanskje har Jon Helgheim snakket litt for mye med tidligere
partileder Carl I. Hagen, som sa «at han savnet seg selv så mye at han måtte gjøre
come back». Etter min mening oppnår Helgheim og Frp ikke noe annet
gjennom sine uttalelser enn å gi opposisjonen rett i at Frp er en upålitelig
samarbeidspartner i drammenspolitikken.
Kjell Arne Hermansens motto om «Trygg styring» kan derfor ha
fått seg et skikkelig skudd for baugen allerede etter hans første dag i
ordførerstolen. Dersom Jon Helgheims uregjerlige utspill er et signal på
hvordan FRP vil opptre i flertallsposisjonen i kommunestyret i de neste fire
årene, vil nok Kjell Arne Hermansens ønske om «hver kveld å kunne seg selv i
speilet med god samvittighet», bli vanskelig å oppnå.