Misforstått raushet demonstrerer naivitet og dårlig dømmekraft
KOMMENTAR: At
Kulturskolen i Drammen velger å fjerne ordet «jul» fra sin forestilling i
Svelvik slik vi leser om her i DRM24 og erstatte det med
«desemberforestilling», er ikke bare oppsiktsvekkende – det er et uttrykk for
prinsippløs ledelse.
Rektor
Geir Morten Hansen begrunner avgjørelsen med hensyn til tro og livssyn. Men å
ta julen ut av språket i offentlig kulturformidling er ikke inkludering. Det er
kulturell selvutslettelse. I Norge er julen en grunnleggende del av vår felles
kulturarv, uavhengig av personlig tro. Å late som noe annet, er å forfalske
virkeligheten.
Offentlig kulturpolitikk skal ikke styres av private magefølelser eller utydelige hensyn
Saken
blir ikke mindre alvorlig når rektor selv sier at han ikke husker hvilke
vurderinger som lå bak beslutningen, og at han ikke har reflektert over de
prinsipielle sidene ved grepet. For en skoleleder på rektornivå er dette ikke
småting. Det er et alvorlig signal om manglende dømmekraft.
Enda
mer oppsiktsvekkende er det at en så kontroversiell beslutning er tatt uten å
informere overordnet nivå. Når kommunalsjefen i ettertid åpner for en
prinsipiell debatt, bekrefter det at dette aldri burde vært en solobeslutning.
Offentlig kulturpolitikk skal ikke styres av private magefølelser eller
utydelige hensyn.
Raushet
er en verdi. Men når raushet brukes som begrunnelse for å fjerne sentrale
kulturelle begreper, har den forvandlet seg til naivitet. Integrering handler
om å invitere mennesker inn i et fellesskap, ikke om å tømme fellesskapet for
innhold.
Å
kutte ut julen er ikke nøytralt. Det er et verdivalg. Og det er et verdivalg
som fortjener kritikk.