_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
Tiden bør være ute for Thomas Larsen Sola
KOMMENTAR: Det er vel knapt noen som ikke har fått med seg de siste resultatene fra PISA-undersøkelsene og den alvorlige utviklingen i norske elevers lese- og skriveferdigheter. Resultatene gir all grunn til bekymring. Likevel ser vi det samme som så ofte før: Politikere og fagfolk diskuterer hvem som har skylden, mens det blir langt mindre oppmerksomhet rundt hva som faktisk må gjøres for å få skolen på rett spor.
Skole- og oppvekstsektoren har lenge vært en av de største kildene til strid i Drammen kommune. Det er ikke så mange år siden drammenspolitikerne med store ord annonserte at Drammensskolen skulle bli blant de beste i Norge. Siden har vi i stedet fått en lang rekke store og små konflikter om både innhold, organisering og økonomi i skole- og oppvekstsektoren. Resultatene er også blitt dårligere.
Og når jeg leste Drammens Tidende 17. september, blir jeg ikke mindre bekymret. Foreldrene til elevene ved Rødskog skole er nemlig, blant flere andre spørsmål, blitt bedt om å ta stilling til følgende: «Jeg samtykker til at mitt barn kan gå rundt juletreet i skolens regi.»
Les den setningen én gang til. Foreldre i Drammen blir altså bedt om å gi uttrykkelig samtykke til at barna deres skal få gå rundt juletreet på skolen. Hva i all verden er det som skjer i drammensskolen?
For meg handler dette om langt mer enn et juletre. Det handler om mangel på dømmekraft, om misforstått ledelse og om en skoleadministrasjon som tilsynelatende har mistet forståelsen for hvor grensen går mellom nødvendige regler og et byråkrati som fremstår fullstendig fremmedgjort fra det samfunnet skolen er en del av.
Når både skoleledelsen og kommuneadministrajonen forsvarer fremgangsmåten, gjør det ikke saken bedre. Skole- og oppvekstsektoren har lenge vært Drammen kommunes akilleshæl, både politisk og administrativt. Likevel mener jeg at man altfor lenge har unngått å diskutere det mest grunnleggende spørsmålet: Hvem har ansvaret for hvordan denne sektoren ledes?
Øverste administrative leder for oppvekstsektoren under kommunedirektøren er direktør Thomas Sola Larsen. Han har det løpende lederansvaret for sektoren. Med lederansvar følger også ansvar når ting ikke fungerer.
Etter min mening er tiden nå kommet for å stille spørsmålet om resultatene under hans ledelse er gode nok. Om Larsen Sola vil jeg bruke det gamle ordtaket: Han sier (beklager) mye, men får lite sagt (gjort).
Gjennom flere år har oppvekstsektoren vært preget av konfliktfylte saker. Sola Larsen har stått sentralt i debatten om prideflagging ved skolene. Han var sentral i arbeidet med det sterkt omstridte forslaget til nye skolegrenser, som til slutt ble forkastet.
Så kom saken om barnehagenes ulovlige kjøp av innleietjenester for mer enn 30 millioner kroner. Dette hadde foregått over flere år. Saken fikk alvorlige konsekvenser for kommuneledelsen. Kommunedirektør Trude Andresen måtte gå, mens direktøren med det daglige ansvaret for oppvekstsektoren, Thomas Larsen Sola, ble sittende. Utrolig spør du meg.
Deretter kom saken om BevisstUngBolig, der Drammen kommune hadde kjøpt barneverntjenester for rundt 12 millioner kroner fra et selskap hvor det senere ble bevist at selskapet hadde flere ansatte med kriminell bakgrunn.
Hver enkelt av disse sakene kan naturligvis diskuteres for seg. Men på et tidspunkt må det også være legitimt å se dem i sammenheng og stille spørsmål ved ledelsen av sektoren. Det er dette lederansvar handler om.
En direktør kan ikke nødvendigvis kjenne til hver enkelt beslutning som tas ved hver skole, barnehage eller tjeneste i en stor kommune. Men en direktør har ansvar for systemene, kulturen, styringen og ledelsen i sektoren. Hvis det over tid oppstår den ene alvorlige saken etter den andre, holder det ikke bare å love at rutinene skal gjennomgås, beklage og si og at det skal ryddes opp.
På et tidspunkt må noen også ta ansvar for helheten. For meg er saken ved Rødskog skole blitt den siste dråpen.
Det handler om tillit til ledelsen av en av kommunens aller viktigste sektorer. Og etter min mening er den tilliten nå brukt opp
Isolert sett er selvfølgelig spørsmålet om å gå rundt juletreet en liten sak sammenlignet med millionbeløp, barnevern og store organisatoriske konflikter. Men nettopp derfor er den så talende. Når foreldre må gi særskilt samtykke til at barnet deres kan gå rundt juletreet i skolens regi, fremstår det for meg som et symbol på en sektor som trenger mer enn enda en gjennomgang av rutiner.
Den trenger en skikkelig hovedrengjøring. Og for å holde meg til juleterminologien fra Rødskog skole: Den hovedrengjøringen bør gjennomføres før jul.
Etter min mening betyr lederansvar også at det på et tidspunkt må få konsekvenser når utviklingen over lang tid går i feil retning. Jeg mener derfor at Thomas Sola Larsens tid som direktør for oppvekstsektoren i Drammen kommune bør være over.
Jeg har forståelse for at konstituert kommunedirektør Bertil Horvli kan stå i en vanskelig situasjon dersom han skal ta stilling til framtiden til en av sine nærmeste medarbeidere og kolleger.
Men kommunen kan ikke la vanskelige personmessige vurderinger stå i veien for det som er best for Drammensskolen og barna som hver dag er avhengige av den. Derfor mener jeg at også ordfører Kjell Arne Hermansen nå må vise politisk lederskap og sørge for at spørsmålet om ansvar blir tatt på alvor.
For dette handler til slutt ikke om prideflagg, skolegrenser eller et juletre. Det handler om tillit til ledelsen av en av kommunens aller viktigste sektorer. Og etter min mening er den tilliten nå brukt opp.
