Å lære norsk er en del av det å bo i Norge!

MENINGER: Alle som bor i Norge må ta ansvar for eget liv. Det innebærer også å lære seg norsk godt nok til å forstå og bli forstått i møte med offentlige tjenester, yrkesliv og andre som bor i landet. Har man bodd tre år i Norge, må man forvente at man behersker norsk tilstrekkelig. Hvis ikke, bør man selv betale dersom man trenger tolk. Det er Fremskrittspartiets politikk.

I den senere tid har jeg fått en del oppmerksomhet etter å ha avslørt at Drammen kommune bruker 17-18 millioner i året på tolketjenester. Penger som hadde kommet godt med om det isteden ble brukt til helse, omsorg eller skole.

Mitt utspill har fått Helge Edland, leder av fagorganisasjonen Tolkene i Akademikerforbundet, til å reagere. I et innlegg i Drammen Live24 tar han til orde for at tolketjenester er viktig av hensyn til rettsikkerhet og helsehjelp. Dette er i og for seg riktig. Det er en blant annet en stor del av kriminelle handlinger som utføres av personer med innvandrerbakgrunn, og disse har selvfølgelig krav på å forstå og kunne forklare seg i rettsaker.

Når det er sagt er jeg ikke overasket over at en som leder en forening for tolker mener at tolker gjør en viktig jobb. Det ville vært rart om han mente noe annet.

I noen tilfeller er det medisinske, juridiske eller andre tungtveiende grunner for at det er behov for tolk, og da må tolk benyttes. Men for de som har hatt opphold i Norge lenger enn tre år, mener FrP at kostnaden skal betales i av den enkelte.

Den sterke veksten i tolkeutgiftene burde bekymre alle som er opptatt av en bærekraftig offentlig sektor. I perioden 2021 til 2025 har for eksempel helseforetakene brukt nær én milliard kroner på tolkning. En betydelig del av disse midlene burde heller vært brukt på bedre pasientbehandling og på å redusere helsekøene.

Når tolk benyttes i stort omfang i foreldremøter, i helsetjenesten, i rettsvesenet, hos politiet og ellers i kontakt med myndighetene etter mange års botid, blir det en permanent løsning i stedet for midlertidig støtte. Dette svekker motivasjonen for å lære norsk. Som igjen bidrar til manglende integrering, laver yrkesdeltagelse osv.

Det er arabisk som er det mest brukte språket i tolkeoppdrag. Når store deler av tolkeutgiftene kan knyttes til grupper som har bodd i landet lenge nok til å burde ha lært seg norsk, viser det tydelig at vi står overfor et integreringsproblem.

Dette er et resultat av for høy innvandring over lang tid. Samtidig er det en konsekvens av en integreringspolitikk som ikke stiller klare og tydelige krav til dem som har kommet hit – mange av dem helt frivillig. 

Av Ulf Erik Knudsen
Gruppeleder, Drammen Frp

LES OGSÅ:

Tolketjeneste er en løsning, ikke et problem

Lær norsk – eller betal tolken selv!